Det er en rasende debatt i bedrifts-Amerika om fremtiden til DEI, aka Diversity Equity and Inclusion, fordi det bokstavelig talt ødelegger virksomheter som går dit.
Og likevel kan den amerikanske offentligheten snart bli utsatt for store DEI-anmeldelser i USAs neste president, hvis Kamala Harris finner veien til toppen av den demokratiske billetten mens Joe Biden visner bort som partiets presidentkandidat etter hans grufulle debattopptreden. .
Ja, kanskje den mest irrepressible fatuous politikeren i Amerika kan bli lederen av den frie verden fordi det demokratiske partiet ikke er i stand til å bryte DEI-kvelertaket.
Harris blir allerede hyllet som den kommende presidenten ettersom sjefen hennes Sleepy Joe – til tross for hans trassige TV-løfte til George Stephanopoulos fredag kveld om å bli med i kappløpet – i økende grad står i øynene for at hans sjanser for å vinne Trump er små.
Samtalene om at han bør gå ned øker, og baner vei for hans VP å lande på toppen av billetten.
Selv om det blir værende og oppnår det nesten umulige ved å trekke ut en seier, kan du satse på at han ikke vil overleve fire år.
Harris blir som standard landets første DEI-president.
For det amerikanske folket ville det vært en så urettferdig og merkelig kroning.
Husk at hun er en del av en administrasjon som ga oss inflasjon, verdenskaos og en åpen grense som bokstavelig talt inviterer terrorister til å gå inn i landet og drepe mennesker.
Hun har tilbrakt nesten fire år som Bidens nr. 2 på å svelge alle oppdragene hun har fått, inkludert grenserølet.
Det er på toppen av hennes åpenbare unlikability; ordsalaten hennes hver gang hun prøver å høres smart ut; kakler når hun ler; hennes hvelvingsambisjon.
Hun antydet en gang under en primærdebatt i 2020 at hennes nåværende sjef var en rasist for å være imot føderalt pålagt bussing.
Men Bidens busing-stank var ikke ekkel nok til å stoppe henne fra å hoppe på sjansen til å tjene som hans VP da DEI kom på besøk.
Etter George Floyds død i 2020 i hendene på politiet i Minneapolis, var presset på Biden for å velge en farget kvinne som løpskamerat intenst.
(Og han bokset seg inn ved offentlig å si at kandidaten hans ville være en kvinne.)
Harris sjekket alle boksene: Faren hennes, en akademiker med en doktorgrad, er fra Jamaica; hennes avdøde mor, en biolog, var indisk.
VP Harris var en statsadvokat i California og en amerikansk senator.
Svak rekord
Men hvis du fordypet deg, ville du se en svak oversikt over prestasjoner, og rare personlige tics (den nevnte latteren), og et intenst ønske om makt.
Førstedame Jill Biden sies å ha hatet henne, men som en Dem-agent fortalte meg før Joe Biden gjorde henne til sin VP: «Hun er svart og det er alt som betyr noe.»
DEI er selvfølgelig en konstruksjon som først ble omfavnet av akademia, den venstreorienterte politiske klassen og deretter virksomheten som antyder at verden må observeres når det gjelder de historisk undertrykte (mennesker av farge og forskjellige kjønnsklassifiseringer) på bekostning av undertrykkeren (nemlig hvite mennesker og spesielt hvite menn).
Jobber, bildeskaping, TV-programmering må sees gjennom dette forvrengte synet på virkeligheten.
Det er et emne jeg dekker i min kommende bok «Go Woke, Go Broke», som illustrerer hvordan DEI hadde blitt inngrodd i bedriftskulturen før det amerikanske folket begynte å gjøre opprør.
Eksempler er uendelige.
Blant dem presset Disneys DEI-mandater såkalt «queerness» inn i tegneserier; transkvinner fant veien inn i ølreklamer; og det var en ansettelsesstopp for hvite menn i mange selskaper inntil relativt nylig.
Det er rimelig å si at høyvannsmerket til DEI var etter Floyds død og fortsatte i tre år.
Nå går bedrifts-Amerika febrilsk tilbake fordi mens amerikanere respekterer ønsket om mangfold, hater de DEIs rent idiotiske krav der avkom av rike søramerikanere får jobb over en hvit kullgruvearbeiders datter.
Det er også åpenbart ulovlig; SCOTUS-dommen som forbyr bekreftende handling for opptak på høyskoler er en presedens som mange bedrifter ønsker å unngå.
Og det er de, eller begynner i det minste.
Tenk på den gigantiske forhandleren Target.
I 2023 sa administrerende direktør Brian Cornell: «De tingene vi har gjort fra et DE- og jeg-standpunkt, det gir verdi, det hjelper oss å drive salg, det bygger større engasjement med både teamene våre og gjestene våre.»
Det var hans rasjonalisering for en massiv vareutstilling i Pride-måneden i butikkene hans – komplett med utstillingsdukker iført såkalte tuck-vennlige badedrakter, bøker om transbarn som selges ved siden av regnbuefargede ener.
Så kom kundetilbakeslaget fra de som ikke satte pris på å bli indoktrinert når de handler.
I 2024 reduserte Cornell Target’s Pride-visninger nok til at ingen virkelig la merke til.
Så mye for DEI som gir verdi.
Noen dems jeg snakker med advarer meg om at det ikke bare er DEI som gir Harris fordelen til å erstatte Biden.
Hun er tross alt VP. Hvis hun er på en ny billett, får den beholde penger samlet inn allerede, ikke starte fra bunnen av.
OK, men jeg kan ikke forestille meg penger vil være et problem.
En mulig nominert, Illinois-guvernør JB Pritzker, er en milliardær.
Dem-pengemaskinen på Wall Street og Silicon Valley er formidabel.
Likevel kan landet bare sitte fast med Harris som president hvis Sleepy Joe vinner og snubler seg på vei til avgang mens han er i sin andre periode, eller hvis Biden dropper ut i løpet av de kommende dagene og hun blir nominert.
Alt fordi DEI er det demokratiske partiets prøvestein, uansett hvor mye bevis som samles på at det er en mislykket ideologi.
Charles Gasparino er forfatteren av den kommende boken «Go Woke, Go Broke: The Inside Story of the Radicalization of Corporate America.»
