Økonomien la til hele 254 000 arbeidsplasser forrige måned – blåser forbi prognoser som spådde en beskjeden økning og reduserte Wall Streets håp om nok et stort rentekutt fra Federal Reserve neste måned.
Arbeidsdepartementet rapporterte også at arbeidsledigheten falt til 4,1 % – en nedgang fra 4,2 % forrige måned.
Konsensusestimater hadde antall jobber opprettet forrige måned på 150 000 – opp fra de 142 000 jobbene som ble rapportert i august.
Arbeidsledigheten i august falt litt til 4,2 % etter en uventet økning til 4,3 % i juli.
Federal Reserve-leder Jerome Powell signaliserte mandag at flere rentekutt er i pipelinen, men antydet at de ville skje i et målt tempo ment å støtte en fortsatt sunn økonomi.
På sitt siste møte 18. september reduserte Fed-tjenestemenn rentesatsen til 4,8 %, fra en topp på 5,3 % i to tiår, og la ned ytterligere to kvartpoengs rentekutt i november og desember.
På mandag sa Powell at det fortsatt er det mest sannsynlige utfallet.
«Hvis økonomien presterer som forventet, vil det bety ytterligere to kutt i år,» begge med et kvart poeng, sa Powell.
Tidligere denne uken fant data levert av ADP at bedrifter i privat sektor la til 143 000 arbeidsplasser i september – som var over analytikerestimatene for 125 000 og mye høyere enn de 99 000 jobbene som ble lagt til i august.
Økningen i arbeidsplasser som ble lagt til den private sektoren tok en rekke på fem måneder med nedgang.
Men det var også data som pekte på et svekket arbeidsmarked. Arbeidsdepartementet sa tidligere denne uken at sluttraten – en nøkkelmåling som indikerer arbeidernes tillit til økonomien – falt til 1,9 % i august sammenlignet med 2 % i juli.
Renten på 1,9 % er det laveste tempoet siden juni 2020.
En annen beregning, Job Openings and Labor Turnover Survey (JOLTS), fant at ansettelsesraten nådde 3,3 % i august – ned fra 3,4 % i juli.
Eksklusive pandemien, var 3,3%-raten den laveste siden august 2013, ifølge Yahoo! Finansiere.
Antall ledige stillinger har også falt jevnt og trutt, til 8 millioner i august, etter å ha nådd toppen på 12,2 millioner i mars 2022.
Arbeidsmarkedet skaper fortsatt pålitelige jobber hver måned, nok til å gi amerikanere selvtillit og lønnsslipp til å fortsette å bruke og opprettholde økonomien.
Likevel har ansettelsestempoet mistet fart de siste månedene, noe som tyder på at arbeidsgivere har blitt mer forsiktige.
Arbeidsgivere la i gjennomsnitt bare 116 000 jobber i måneden fra juni til august, inkludert dystre 89 000 i juli.
Det markerte de svakeste tre månedene med ansettelser siden midten av 2020.
Ansettelsen har falt fra et rekordgjennomsnitt på 604 000 i måneden i 2021 ved slutten av COVID-resesjonen og 377 000 i 2022.
Til tross for det avkjølende arbeidsmarkedet, har økonomien forblitt robust totalt sett – vokst med et kraftig 3% årlig tempo fra april til juni takket være forbruksutgifter og bedriftsinvesteringer.
Et prognoseverktøy fra Federal Reserve Bank of Atlanta peker på langsommere, men fortsatt sunn 2,5 % årlig vekst i det nettopp avsluttede kvartalet juli-september.
Motstandskraften har kommet som en lettelse.
Økonomer hadde forventet at Federal Reserves aggressive kampanje for å dempe inflasjonen – den økte renten 11 ganger i 2022 og 2023 – ville føre til en resesjon.
Det gjorde det ikke. Økonomien fortsatte å vokse selv i møte med stadig høyere lånekostnader for forbrukere og bedrifter.
Forrige måned begynte Fed å kutte renten, delvis for å prøve å styrke det avtagende arbeidsmarkedet.
Økonomien tynger velgerne tungt når presidentvalget 5. november nærmer seg.
Mange amerikanere er ikke imponert over arbeidsmarkedets holdbarhet og er fortsatt frustrerte over høye priser, som i gjennomsnitt forblir 19 % over hvor de var i februar 2021.
Det var da inflasjonen begynte å øke da økonomien tok seg opp igjen med uventet hastighet og styrke fra den pandemiske resesjonen, noe som forårsaket alvorlig mangel på varer og arbeidskraft.
Over hele økonomien ser de fleste indikatorer solide ut.
Med postledninger
