Da John Belushi først gikk på settet til «National Lampoon’s Animal House», ventet Tim Matheson en «kolossal kokt primadonna».
«Mange mennesker tenkte:» Han kommer til å bli som han var på «Saturday Night Live» – den store, dristige, opprørende karakteren,» sa Matheson til Fox News Digital.
«Folk trodde også at han kom til å bli full av seg selv fordi på den tiden var ‘Saturday Night Live’ det mest innovative programmet på TV, og det var en stor hit,» fortalte han. «Og han var deres største stjerne … Men han og kona Judy kunne ikke vært mer nådige, mer jordnære.»
«Han prøvde ikke å være morsom eller sette noen på scenen,» husket skuespilleren. «Han lyttet oppriktig. Han hadde respekt for alle… Og det var han gjennom hele opptaket. Han støttet meg veldig.»
Matheson, som spilte hovedrollen som Eric «Otter» Stratton’ i komedien fra 1978, har skrevet et nytt memoar, «Damn Glad to Meet You: My Seven Decades in the Hollywood Trenches». I den beskriver 76-åringen vennskapet sitt med Belushi, som døde i 1982 i en alder av 33 av en overdose av narkotika.
«‘Animal House’ var min første komedie,» delte Matheson. «Jeg ble forferdet. Jeg var livredd, og han var veldig nådig. Han så aldri ned på noen. Han omfavnet laget sitt. Han var alltid veldig snill og støttende meg. Han ga meg beskjed om han likte måten jeg gjorde noe på. Det trengte jeg.»
I boken sin var Matheson fast på at Belushi ikke brukte narkotika mens han filmet.
«Belushi, for ordens skyld, var ren på settet under ‘Animal House’,» skrev han. «Hvis han gjorde noe, var det borte fra resten av oss, og han ga aldri noen tegn på at han var inne på noe.»
«[Director John] Landis hadde advart Belushi om å fortsette sin beste oppførsel og sørget for at det var et rusfritt sett, la Matheson til.
Likevel fortalte Matheson til Fox News Digital at da kameraene sluttet å rulle, «gikk Belushi på kanten hele tiden».
«‘Animal House’ var en stor hit,» sa Matheson. «Jeg måtte reise til Chicago for en helg for å promotere filmen… John viste meg Chicago. Jeg hadde aldri sett Chicago. Han var favorittsønnen til Chicago. Han var den største stjernen i Chicago på den tiden.»
«Men jeg husker at neste morgen, etter vår første fredagskveld der, svarte ikke John på døren,» husket han. «Da de ba ham komme ned til bilen, ville han aldri svare på døren. De måtte lirke døren opp, ta døren av hengslene. John ble svimmel i sengen sin bare fra festen til 04:30 om morgenen.
«Og da jeg besøkte ham i New York, var det en stor fest etter «Saturday Night Live». Det var TV møter rock ‘n’ roll. Som TV-skuespillere var vi ikke så involvert i narkotika fordi det ikke hjalp med arbeidet ditt, og du jobbet mye hardere.»
«… Men på SNL var det ikke så strengt,» fortsatte han. «Jeg tror de alltid flørtet med narkotika. Det hjelper med det høye av [show] og festen fortsetter etterpå… Det var det jeg la merke til.
«På den tiden hadde han den mest solgte platen i Amerika. Han var i nummer én film i Amerika og nummer én TV-show i Amerika. Alle trodde John festet hele tiden. Så alle ville feste med John. Han kunne ikke unnslippe det.»
I sin bok skrev Matheson at Belushi «ikke hadde en bønn». Han bemerket at tegneserien hadde «to enorme livvakter hvis primære oppgave var å hindre folk fra å gi ham narkotika.»
Matheson fortalte Fox News Digital at han fortsatt husker sist han så kameraten sin.
«Det var mellom 1980-1981,» sa han. «Jeg husker bare at jeg så ham og Dan Aykroyd kose seg. Det var et mer dystert øyeblikk – også et nøkternt øyeblikk. På det tidspunktet var John begeistret for å regissere karrieren og prøve å velge forskjellige karakterer og roller å spille, ikke bare den samme gamle greia.»
Den 5. mars 1982 skjøt Belushi en «speedball», en blanding av cola og heroin. Han ble funnet død på Château Marmont i Los Angeles. Matheson skrev at han var «fylt av tristhet, men ikke overrasket.»
«Det var så mange mennesker at jeg visste hvis liv ble henført av narkotika,» sa Matheson til Fox News Digital. «… Jeg kjente noen skuespillere som ikke oppnådde de høyder av karrieren de håpet eller trodde de ville ha, og det påvirket dem. Og narkotika, antar jeg, var en slags frigjøring fra den slags skuffelse.
«Og hvor dumme vi var fordi, da ‘Animal House’ kom ut, tenkte vi: ‘Kokain er egentlig ikke dårlig for deg. Det påvirker ikke hjertet ditt i det hele tatt.’ Men herregud, det viste meg og oss opp til vår dødelighet.»
«Plutselig går vennene våre bort,» reflekterte han. «Det var som «Vent litt – dette er litt for ungt – 33 er veldig ungt.»
Matheson opplevde déjà vu i 1996. På den tiden filmet han «Black Sheep» med Chris Farley, som så opp til Belushi. Han skrev at det var som å se vennen sin på nytt.
«Jeg var heldig da vi gjorde ‘Black Sheep’ at Chris var edru,» sa Matheson.
«Men han var veldig tvangsmessig. Han drakk 30 iskaffe om dagen, og han røykte den ene sigaretten etter den andre.
«Han gjorde alltid noe for å stimulere seg selv. Jeg kunne se hvor avhengigheten hans kom fra, og jeg tenkte: «Dette ville ikke vært bra hvis du leker med narkotika og alkohol.»
Matheson sa at da han sist så Farley på premieren av «Beverly Hills Ninja» et år senere, var tegneserien «litt dårligere for slitasje».
«Jeg bare klemte ham,» sa Matheson. «Jeg fortalte ham at jeg elsket ham, og jeg ville bare at han skulle holde seg frisk og være med oss. Det var synd.»
I likhet med sitt idol, døde Farley i 1997 i en alder av 33 av en overdose av narkotika.
Matheson sa at han er takknemlig for å ha overlevd Hollywood og dets fristelser. Mange av vennene hans gjorde det ikke.
«Jeg er så heldig,» sa Matheson. «Helpen min var at jeg begynte å opptre i så tidlig alder. Jeg fikk jobbe med mennesker som dagens generasjon ikke en gang er klar over. Jeg lærte om treningen deres, og påkjenningene som disse menneskene gjennomgikk under opptredenen. Det ble med meg.»
