Arkeologer i Tyrkia har oppdaget en freske av en romersk utseende Jesus som «den gode hyrden», som blir hyllet som et av de viktigste funnene fra Anatolias tidlige kristne tid.
Kunstverket ble funnet i august i en underjordisk grav i nærheten av byen Iznik, der den nikenske trosbekjennelsen, en grunnleggende erklæring om kristen tro, ble vedtatt i 325 e.Kr. Selve graven antas å dateres tilbake til det tredje århundre, da området fortsatt var under Romerriket og kristne møtte forfølgelse.
Fresken viser en ungdommelig, glattbarbert Jesus kledd i en toga og bærer en geit på skuldrene, ifølge The Associated Press, som var den første internasjonale medieorganisasjonen som fikk tilgang til graven. Utsalgsstedet bemerket at forskere sier at fresken representerer et av de sjeldne tilfellene i Anatolia der Jesus er fremstilt med romerske attributter.
Hovedarkeologen på prosjektet mener kunstverket kan være det «eneste eksemplet i sitt slag i Anatolia,» rapporterte AP.
Pave Leo XIV besøkte nylig byen som en del av sin første utenlandsreise siden han tok roret i Vatikanet. Mens han var i Iznik, markerte pave Leo XIV 1700-årsjubileet for konsilet i Nicaea, som fastsetter den nikenske trosbekjennelsen som millioner av kristne fortsatt leser i dag.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan presenterte et flisemaleri av «den gode hyrde»-funnet til paven, ifølge AP.
Mens han var i Tyrkia, fikk pave Leo XIV selskap av østlige og vestlige patriarker og prester mens de ba om at kristne en dag skulle bli forent igjen. De ba sammen over stedet der rådet produserte den nikenske trosbekjennelsen. Mennene resiterte trosbekjennelsen, som paven sa var «av grunnleggende betydning i reisen som kristne gjør mot full nattverd», ifølge AP.
