Dronning Elizabeth IIs siste dagbokoppføring, skrevet bare to dager før hennes død, er avslørt.
I løpet av hennes rekordbrytende 70-årige regjeringstid førte den elskede kongelige – som døde i september 2022 i en alder av 96 – en privat dagbok for å notere viktige hendelser i livet hennes gjennom årene.
Den tradisjonen bar hun videre til sine siste dager.
Den kongelige biografen Robert Hardman oppdaget Hennes avdøde majestets håndskrevne oppføringer mens han undersøkte oppdaterte kapitler til boken hans om kong Charles.
Ifølge forfatteren ble den avdøde monarkens siste inntreden gjort på Balmoral, hvor hun døde 8. september, to dager etter å ha møtt statsminister Liz Truss, som var ny i rollen på den tiden.
I dagboken hennes registrerte hun at hennes private sekretær, Edward Young, hadde kommet for å se henne. Hun skrev også ned noen høydepunkter om å banne inn nye Privy Council-medlemmer.
«Det viser seg at hun fortsatt skrev det på Balmoral to dager før hennes død,» skrev Hardman. «Hennes siste bidrag var like saklig og praktisk som alltid.»
«Det kunne ha vært å beskrive en annen normal arbeidsdag som startet på vanlig måte – ‘Edward kom for å se meg’ – da hun la merke til ordningene som hennes private sekretær, Sir Edward Young, hadde gjort for å sverge inn de nye ministrene i Truss-administrasjonen, la han til.
Den avdøde dronningens dagbok registrerte aktivitetene hennes, i stedet for tankene og følelsene hennes, legger Hardman til.
Elizabeth sa en gang til samfunnsdagboken Kenneth Rose: «Jeg har ikke tid til å ta opp samtaler, bare hendelser.»
Dronning Elizabeth II var ikke den eneste monarken som førte en håndskrevet dagbok under sin lange regjeringstid.
Dronning Victoria, som døde i 1901, skrev over 60 millioner ord i forskjellige meierier hun hadde holdt i nesten 70 år.
Elizabeth hentet inspirasjon fra sin far, kong George V, som også førte dagbok i løpet av livet.
Dessuten har kong Charles fulgt etter, bemerker Hardman.
En senior hoffmann sa til The Telegraph at selv om monarken, 75, «ikke skriver gode narrative dagbøker som han pleide å gjøre», «skriver han ned sine erindringer og refleksjoner» av dagen.
Likevel er kongens skrivestil «ikke fullt så selvanalytisk, humoristisk og lesbar som dagboken han førte som prins».
