President Biden støttet tirsdag kveld fagforenings havnearbeidere og presset amerikanske havnearbeidsgivere til å legge frem en «rettferdig kontrakt» i forkant av den andre dagen med historiske havnestreiker.
Omtrent 45 000 medlemmer av International Longshoremen’s Association gikk av jobben på tirsdag – og pleide å delta i havner som strekker seg fra Maine til Texas mens de kjemper for høyere lønn og beskyttelse mot automatisering som skal inkluderes i deres nye kontrakt.
«Utenlandske havskip har tjent rekorder siden pandemien, da Longshoremen satt seg selv i fare for å holde havner åpne,» sa Biden i et innlegg på X.
«Det er på tide at disse havskiperne tilbyr en sterk og rettferdig kontrakt som gjenspeiler ILA-arbeidernes bidrag til økonomien vår og deres rekordfortjeneste.»
Analytikere advarer om at streiken kan koste økonomien milliarder av dollar om dagen ettersom forsendelser av mat, biler, legemidler og andre varer stopper opp.
Biden instruerte teamet sitt om å overvåke for potensiell prisbegrensningsaktivitet som er til fordel for utenlandske havskip, sa Det hvite hus.
Forhandlere, billeverandører og produksjonsimportører hadde håpet Biden ville innføre den føderale Taft-Hartley-loven, som lar amerikanske presidenter vedta en 80-dagers angrefrist som tvinger ansatte til å gå tilbake til jobb under visse arbeidskonflikter.
De republikanske representantene Sam Graves og Daniel Webster – begge ledere av transportkomiteer – ba Biden tirsdag om å påberope seg Taft-Hartley-loven.
Men disse håpene ble feid bort da Biden mandag sa at han ikke «tror» på Taft-Hartley.
Harold Daggett – den brennende, frittalende fagforeningssjefen som leder streikene – hadde hånet ideen under et intervju i begynnelsen av september.
«Tror du når jeg går tilbake i 90 dager, kommer de mennene til å gå på jobb på den brygga?» sa Daggett.
United States Maritime Alliance hadde tilbudt fagforeningen en lønnsøkning på 50 % i sin nye seksårskontrakt – men Daggett sa at forbundet presser på for mer.
Daggett – som hentet inn 728 000 dollar i kompensasjon i fjor fra ILA – sa at forbundet søker en økning på 5 dollar per time for hvert år av den seksårige kontrakten og et løfte om å forby automatisering.
«Vi er forberedt på å kjempe så lenge det er nødvendig, for å holde oss ute i streik uansett hvor lang tid det tar, for å få lønnen og beskyttelsen mot automatisering våre ILA-medlemmer fortjener,» sa Daggett tirsdag.
Den utbredte streiken representerer ILAs første store streik siden 1977.
Streiken kommer like etter at orkanen Helene skapte ødeleggelser over de sørøstlige delstatene og i forkant av julehandelsesongen.
Omtrent halvparten av USAs import kommer via vann, ifølge Morgan Stanley.
Hvis streiken vedvarer, kan det slå ned den amerikanske økonomien – og koste den så mye som 5 milliarder dollar om dagen, estimerte JP Morgan-analytikere.
Havnestoppene kan føre til forstyrrelser i forsyningskjeden, matmangel og prisøkninger i likhet med den økonomiske uroen som ble sett under pandemien.
