Da Lady Gaga kom på popscenen for 16 år siden, virket det som om hun skulle til «Just Dance».
Men selv om hun fortsatt kan holde på plattformhælene, har den 38 år gamle superstjernen gjort så mye mer enn det – både som sanger og skuespiller.
Gagas nye overraskelsesalbum «Harlequin» – som hun nettopp annonserte på tirsdag før hun ga det ut på fredag – er en ledsager-LP til filmen hennes «Joker: Folie a Deux», som går på kino 4. oktober. Og settet med 13 låter finner den Grammy- og Oscar-vinnende divaen skifter form til både karakteren hennes av Lee aka Harley Quinn – som hun spiller overfor Joaquin Phoenixs Joker – og de klassiske vokalistene fra tidligere.
Tenk på det som «Mother Monster Does the Great American Songbook.»
Med utgangspunkt i standarder som er omtalt i sangoppfølgeren til 2019s «Joker»-blockbuster, er det en jazzy affære som går tilbake til de to samarbeidsalbumene Gaga gjorde med Tony Bennett – 2014s «Cheek to Cheek» og 2021s «Love for Sale» — som samt hennes Jazz & Piano residency i Las Vegas.
Og fra hun får albumet til en svingende start med «Good Morning» – opprinnelig fremført av Judy Garland og Mickey Rooney i «Babes in Arms» fra 1939 – er det ingen tvil om at Gaga har kotelettene til å klare det.
Gaga holder feel-good-vibbene i gang med en brassy «Get Happy», en annen gyllen oldie assosiert med Garland.
Og etter hvert som du kommer til «That’s Entertainment» – nok en vintagelåt for alltid knyttet til Garland – er det klart at Gaga kanaliserer sin «A Star Is Born»-forgjenger.
Når hun bringer «That’s Entertainment» til en stor avslutning – og sier «Verden er en scene, og scenen er en verden av underholdning» – vet du bare at Judy smiler et sted.
Andre steder gir Gaga en brennende svimmelhet til «World on a String» – forkortet fra «I’ve Got the World on a String» – og en frekk prat til «If My Friends Could See Me Now». (Med tanke på TikTok-innlegget som nylig ble viralt, kan sistnevnte ikke annet enn å føle seg som et klapsalver for sine tidligere NYU-klassekamerater som startet en Facebook-gruppe med tittelen «Stefani Germanotta, du vil aldri bli berømt.»)
Så for en forandring, er det en cover av «Close to You», 1970 Carpenters chart-topper. Men la oss innse det – ingen kan måle seg med den rene, engleaktige skjønnheten til Karen Carpenter.
Og det er to originaler: Balladen «Happy Mistake» avslører en mykere, mer sårbar side av Gaga, som synger at «Jeg kunne prøve å gjemme meg bak sminken, men showet må fortsette.» I mellomtiden er «Folie a Deux» en liltende vals med en følelse av parisisk fornøyelse.
«De kan kanskje si at vi er gale / men jeg er bare forelsket i deg,» synger hun, sannsynligvis i karakter som Lee/Harley Quinn.
Som «Folie a Deux», føles «The Joker» – Anthony Newley-sangen, ikke Steve Miller-sangen – mer filmdrevet, men den fungerer ikke på nytt som en flåsete, snerrende punkrocker.
Men Gagas drømmende gjengivelse av Charlie Chaplin-klassikeren «Smile» får vondt i hjertet av sangen – og ironien til klovnen som bokstavelig talt må male på et lykkelig ansikt.
«Harlequin» går ut med et smell med Frank Sinatra-standarden «That’s Life», men til slutt føles det litt som en plassholder. Det vil ikke ta lang tid før Gaga kommer tilbake til popdiva-karakteren med en ny singel som kommer i oktober og et album som kommer i februar.
Men dette – og filmen som kommer ut neste uke – vil bringe små monstre over til mors neste æra begynner.
