Akkurat da du begynte å lure på Bo Horvat, var han der.
Der var han i den første perioden tirsdag kveld, og brøt en måltørke som varte – avhengig av hvordan du vil klassifisere det – seks kamper, over en måned eller på tvers av to forskjellige skader, og kom på slutten av Mat Barzals retur.
Og der var han på overtid, helt alene på et utbrudd, og begravde pucken forbi Stuart Skinner for å gi Islanders en 5-4-seier over Penguins som var helt enorm, både for lagets psyke og for sluttspillsjansene deres.
«Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke følte meg bra,» sa Horvat. «Alltid flott å komme på resultattavla. Det er alltid flott å score og hjelpe laget ditt på den måten.
«Det er andre deler av spillet mitt som jeg er veldig stolt av. Faceoffs, penalty kill — [if] ting går ikke slik jeg vil at det skal gå offensivt, jeg har andre ting å falle tilbake på. Det føles definitivt godt å få den i kveld.»
Omtrent 24 timer tidligere hadde Horvat hørtes ikke så ivrig ut i det hele tatt til å understreke de delene av spillet hans etter et 4-1-tap mot Capitals der han bommet på et par avbruddssjanser som kunne ha endret tidevannet i kampen, og ble nektet av knotten til målvakten Clay Stevensons kjepp på den ene og bommet helt på den andre.
«Det er litt på meg der,» hadde Horvat fortalt The Post i Washington. «Jeg må begynne å score de mulighetene jeg får. To utbrudd i dag, et par odde-mann rushes. Det går ikke inn akkurat nå. Jeg må finne ut en måte å få det gjort på.
«… Det går bare ikke inn. Jeg må treffe nettet på det ene utbruddet. [Stevenson] får knotten på den andre. Han spilte bra i kveld, keeperen deres spilte veldig bra. Må gi dem litt ære.»
Artig hvordan det kan fungere noen ganger.
Horvat har fire andre flermålskamper denne sesongen, men den siste kom tilbake 9. desember, to dager før han pådro seg den første av to skader som holdt ham ute i deler av desember, deretter januar.
Det spilte en stor rolle i å stumpe den rødglødende scoringsrivningen hans som hadde sett at Horvat startet sesongen i et tempo på 40 mål som lett ville ha vært karrierehøyt.
Han får neppe det nummeret nå. Tirsdag kunne ingenting ha vært lenger unna tankene hans.
Anthony Duclair spilte bare 3:04 totalt tirsdag, og satt resten av natten etter 16:43-merket på den tredje etter å ha vært på isen for Anthony Manthas åpningsmål.
«Det var en viktig kamp,» sa Roy. «Duke vil klare seg. Likte ikke sporingen. Det er alt. Det er ikke noe mer enn det.»
