Fra Boogie Down Bronx til Place de la Concorde, breakdance har kommet seg til OL.
Det var søppelprat, jubel og beatboksing i en atmosfære ulik noen annen sport.
Bleacherne skal ha svaiet fra mengden sin oppbygde energi.
Det var bevegelser og forvrengninger og beats som dateres tilbake til The Bronx på 1970- og 80-tallet, bare flyttet over Atlanterhavet, 5600 miles unna, da 16 respektive dansere fant opp rytmer og justerte i farten for å få et skudd på historien.
B-jentekonkurransen startet fredag med at Snoop Dogg gjorde Frankrikes «banking av brigadieren», og slo en stav tre ganger i bakken.
Deltakerne inkluderte Queens-bosatt Sunny Choi som en av Team USA-representantene og endte med at Japans Ami Yuasa (som konkurrerer under betegnelsen «Ami») overgikk Litauens Dominika Banevic («Nicka») for sportens første gullmedalje.
Verken Choi eller Team USA-medlem Logan Edra avanserte ut av round-robin-fasen.
Hvordan OL-bryting fungerer
- To DJ-er plukket musikken fra en spilleliste på 400 sanger – danserne visste ikke hva som kom.
- Danserne måtte utføre en serie på fire typer bevegelser: Topp steiner (stående), ned steiner (lavt til bakken), kraftbevegelser (flips og andre manøvrer i mellom) og fryser (positurer) som passer til musikkens rytme.
- Et vanskelig trekk er vindmøllen, der overkroppen ruller på gulvet og bena lager en V-form i luften.
- Et annet vanlig trekk er seks-trinns mønsteret, som veksler føttene i en sirkulær bevegelse med en hånd på bakken og kroppen nær den.
- Hver en-til-en-konkurranse besto av tre runder på ett minutt hver.
- Ni dommere vurderte dem på musikalitet, vokabular, utførelse, teknikk og originalitet.
- Konkurransen begynte med en round-robin, hvorfra to dansere fra hver gruppe gikk videre til mesterskapet.
Men det faktum at breakdancing var her i utgangspunktet – at Amis medalje og Nickas medalje telte det samme som Noah Lyles medalje og Simone Biles medalje – betydde like mye som hva som utspilte seg fredag med B-jentene eller hva som utfolder seg lørdag med B. -gutter.
Uviss fremtid
Det er en av idrettene som debuterte i OL i 2024, selv om breaking ikke er på Los Angeles-programmet.
Så om noe, doblet dette som en prøvetur, en måte å få sporten på kartet og kanskje føre til en OL-retur.
«Jeg føler at jeg fortsatt skinner, og jeg føler at jeg fortsatt representerte dansen og hadde noen øyeblikk,» sa Edra. «Det var en så stor mulighet. Det er en så stor plattform, og jeg er veldig glad for at vi er her.»
Hver av rundene, fra round-robin til knockout-stadiet, besto av individuelle kamper, med hver gruppes to øverste representanter videre til mesterskapet.
Ni dommere kritiserte danserne på musikalitet, vokabular, utførelse, teknikk og originalitet, ifølge sendingen.
Konkurrentene fikk i oppgave å blande sammen toppsteiner, down rocks, power moves og freezes – bevegelser gjort mens de i hovedsak står opp, er nær bakken, henholdsvis vri seg rundt mellom og holder en positur – gjort til musikk valgt av to DJ-er, Stephen Fleg (DJ Fleg) fra Brooklyn og Marcin Przeplasko (DJ Plash) fra Polen fra en spilleliste på 400 sanger som inkluderte funk fra 1970-tallet og hiphop fra 1990-tallet, ifølge The New York Times.
Danserne visste ikke hvilken musikk som kom, men de tilpasset seg.
«Det er veldig rart å føle at vi har en mellomrolle, men det er en veldig viktig rolle,» sa Fleg til Times. «Det er ryggraden i hip-hop og dans. Det er ingen dans uten musikken.»
Dagen ga også mange virale øyeblikk. I kvalifiseringsrunden tok Afghanistans Manizha Talash på seg en blå kappe – med meldingen «Free Afghan Women» – etter å ha tatt av seg topplaget bare sekunder etter at hun startet på scenen.
Hun talte ikke til kappen etterpå med journalister, ifølge Yahoo Sports, men motstanderen hennes applauderte, fansen jublet og hennes oversetter og behandler sa, ifølge uttaket, «Det hun gjorde på scenen tror jeg er nok.»
Australias Rachael Gunn («Raygun»), professor ved Macquarie University, fengslet også seerne på sosiale medier ved ganske enkelt å bruke landets olympiske genser og en baseballhatt, forskjellig fra de andre antrekkene som syklet inn på scenen gjennom kampene, og det var før hun ikke tjente en eneste stemme fra dommerne i hver av de tre round-robin-kampene hennes – hun stolte på bevegelser som var vanskelige og usammenhengende sammenlignet med de som ble brukt av de andre danserne.
«Jeg fikk ikke notatet om at vi ikke kom til å representere landsfargene våre,» sa Gunn, som i likhet med Talash ikke gikk videre til eliminasjonsrunden, til Yahoo Sports. «Hva skjer der?»
Når det ikke var danserens tur, drev de ofte med en eller annen form for heckling også.
Etter at Liu Qingyi fra Kina, som går etter 671, frøs på hodet i semifinalerunden og klappet føttene sammen under posituren, viftet hun med fingeren mens Nicka deretter prøvde å følge etter.
Danserne hoppet rundt på scenen før de startet kampen.
OL i PARIS 2024
De bobbet med musikken og trekkene fra motstanderne mellom segmentene.
Ami, etter å ha tjent gullmedaljen, gikk av scenen og begynte å skrive autografer – akkurat som enhver annen idrettsutøver ville gjort.
«Breaking er mitt uttrykk,» sa Yuasa, ifølge AP. Det er et «uttrykk, en kunst, men jeg vil si at breaking også kan være en del av sport.»
Kanskje dette var litt uvanlig for OL, forskjellig fra de rutinemessige synene og lydene fra Tokyo og Rio og andre steder som har vært vertskap for sommerlekene.
Kanskje vil det ikke skje igjen på denne scenen etter 2024, heller.
Men forventningen rundt brudd hadde boblet i forkant av arrangementet.
Deretter utnyttet opptoget som fulgte det.
«OL trengte å brytes fordi det er som et friskt pust,» sa Banevic.
