Brown Universitys begavelse ga en avkastning på investeringen på 11,3 % for året som endte i juni – foran en nøkkelavstemning denne måneden der Ivy League-skolens forstanderskap vil avgjøre om de skal selges fra Israel.
Bevilgningen, som vokste til 7,2 milliarder dollar, ga det Providence, RI-baserte universitetet rekordhøye 281 millioner dollar til driftsbudsjettet, ifølge en uttalelse fra Brown utgitt fredag.
Leder av legatet er Brown alun Brian Moynihan, administrerende direktør i Bank of America som hevet øyenbrynene forrige måned da han bestemte seg for å ta på seg en frivillig stilling som kansler for Corporation of Brown University.
Budsjettet, som representerte 21 % av de totale inntektene, bidro til å betale for økonomisk støtte til studenter samt lønnsøkninger for ansatte.
Avstemmingen, hvis dato ikke er offentliggjort, var en innrømmelse fra universitetets administrasjon til studenter som hadde satt opp en teltleire på campusområdet for å protestere mot det israelske bombardementet av Gazastripen.
Avstemningen vil foregå blant forstanderskapets 54 personer. Et av medlemmene, Perceptive Advisors administrerende direktør Joseph Edelman, trakk seg i protest forrige måned, og sa at beslutningen om å holde avstemningen var «moralsk forkastelig» gitt det den «antyder om universitetets holdning til økende antisemittisme på campus.»
Israel startet militæraksjon i Gaza etter terrorangrepene 7. oktober 2023 av Hamas som tok livet av nesten 1400 soldater og sivile. Mandag er det ett år siden massakren.
Administrasjonen lovet studentene at det skulle være en formell avstemning om spørsmålet om avhending. Til gjengjeld brettet elevene opp teltleirene før konfirmasjonsseremoniene i fjor vår.
Brown var et av flere universiteter som bestemte seg for å oppnå en forhandlet avtale med studentledere over campusprotestene.
Andre skoler som Columbia, University of Southern California, Northeastern University, Indiana University, Emory, Emerson College og andre tilkalte politifolk for å rive ned leirer og arrestere demonstranter.
Brown Divest Coalition krever at forstanderskapet skal kutte båndene med selskaper som er «medskyldige i menneskerettighetsbrudd i Palestina».
I et brev publisert sent i forrige måned, advarte riksadvokater fra to dusin republikansk-ledede stater Brown om at avhending fra Israel kan føre til at de «avslutter ethvert eksisterende forhold til Brown og de som er knyttet til det, avhender fra enhver universitetsgjeld som holdes av statlige pensjonsordninger og andre investeringsinstrumenter, og ellers avstå fra å engasjere seg med Brown.»
Som flere andre stater har Rhode Island lover på bøkene som gjør det ulovlig å diskriminere Israel, men Brown er ikke underlagt disse lovene fordi det er en privat høyskole.
Mens de siste kampene i Israel, Gaza og Libanon har ført til fornyede krav om avhendelse fra den jødiske staten, har de fleste høyskoler avvist ideen, ifølge Insider Higher Ed.
Blant selskapene som har vært mål for sine bånd til det israelske militæret er våpenprodusenter som Leonardo og Lockheed Martin samt programvaregiganten Palantir og bulldoserprodusenten Caterpillar.
Union Theological Seminary på Manhattan samt San Francisco State University har blitt enige om å revurdere sine investeringsscreeningsprosesser. California State University, Sacramento tok en lignende beslutning tidligere i år.
Browns begavelse er den minste i Ivy League. Verdens rikeste skole er Harvard, som har en begavelse på til sammen mer enn 50 milliarder dollar.
Men det Cambridge, Mass.-baserte institusjonelle fondet har prestert dårligere enn konkurrentene til rivaler som Yale og Princeton i løpet av de siste to tiårene, ettersom dårlig beslutningstaking fra fondsforvaltere som har innkassert store gebyrer på til sammen 800 millioner dollar har ført til en lavere -avkastning enn forventet.
