Disney-alun Christy Carlson Romano blir ærlig om en skremmende ny helseskremsel.
«Even Stevens»-stjernen avslørte i en emosjonell Instagram-video, lagt ut 17. februar, at hun og mannen hennes, Brendan Rooney, nylig gjennomgikk forebyggende kreftscreeninger fordi sykdommen går i familien hennes.
«Min mann kom tilbake fullstendig negativ. Min kom ikke negativ tilbake,» sa Romano, 41, tårevåt i klippet. «Så i bunn og grunn betyr det at jeg kan ha kreft som kan skje.»
Tobarnsmoren sa at hun var «vantro» over resultatene – men understreket at de ikke var en offisiell diagnose.
Hennes neste trinn er å få en PET-skanning. Den spesialiserte avbildningstesten bruker en liten mengde radioaktivt materiale for å oppdage tegn på kreft, hjertesykdom og visse hjernesykdommer, ifølge Cleveland Clinic.
«Forhåpentligvis er det noe som er enkelt å behandle,» skrev Romano i videoens bildetekst. «Jeg er nervøs og litt redd (pokker, hvem ville ikke vært det!).»
«Kim Possible»-stjernen innrømmet at hun nølte med å dele nyhetene, og var bekymret for at hun ville komme ut som «krysset». Men til syvende og sist sa hun at det var «hennes plikt» å si fra slik at andre også ville bli undersøkt.
Så hva slags test kunne Romano ha tatt – og hvor bekymret bør noen være etter et positivt resultat?
The Post tok kontakt med Romanos representanter og snakket med Dr. Elias Obeid, en medisinsk onkolog ved Hackensack Meridian John Theurer Cancer Center i New Jersey, for å bryte det hele ned.
Hvilken test tok Romano sannsynligvis?
Mens Romano ikke avslørte den nøyaktige screeningen, er et stadig mer populært alternativ en multi-cancer detection (MCD) blodprøve, designet for å fange tidlige tegn på kreft før symptomene viser seg.
Disse høyteknologiske screeningene søker etter kreft-«signaler» som sirkulerer i blodet ditt. Hvis en blir oppdaget, sa Obeid, antyder det en «høy sannsynlighet for at kreft er til stede.»
Hvordan fungerer MCD-tester?
Det begynner med en enkel blodprøve. Derfra blir prøven analysert for mikroskopiske fragmenter av genetisk materiale kjent som sirkulerende tumor-DNA, eller ctDNA.
«DNA finnes vanligvis i cellene våre, men når cellene dør, frigjør de deres DNA til blodet,» forklarte Obeid.
«DNAet som slippes ut i blodet fra svulster er kjent som ctDNA, og forskere har vist at dets tilstedeværelse er sterkt assosiert med aktiv kreft i kroppen.»
Hva kan MCD-tester fortelle deg?
Det avhenger av hvilken type MCD-test du tar.
Noen versjoner prøver å finne ut hvor kreftsignalet kan komme fra – for eksempel lungene eller tykktarmen – og gir legene et utgangspunkt for oppfølgingsskanninger. Men Obeid advarte om at disse spådommene ikke alltid er direkte.
Andre tester er mer generelle. De flagger ganske enkelt at et kreftsignal har blitt oppdaget uten å identifisere en spesifikk kroppsdel.
Hva er grensene for MCD-testing?
«Det er veldig viktig å forstå at dette er en screeningtest, noe som betyr at den ikke kan diagnostisere deg med kreft,» understreket Obeid.
Og fordi teknologien fortsatt er relativt ny, har den noen begrensninger.
For det første oppdager den ikke alle kreftene like godt. Noen svulster er rett og slett vanskeligere å plukke opp, avhengig av hvor de befinner seg og hvordan de oppfører seg, sa Obeid.
Hjernesvulster er for eksempel spesielt vanskelig å oppdage på denne måten. Blod-hjerne-barrieren begrenser hvor mye tumor-DNA som kan komme inn i blodet, noe som gjør det vanskelig for en blodprøve å fange den.
Kreftformer i tidlig stadium kan også slippe gjennom sprekkene fordi de kanskje ikke kaster nok DNA til å registrere seg på testen.
Og kanskje viktigst: Et «kreftsignal oppdaget»-resultat betyr ikke alltid at noen faktisk har kreft.
«Fordi disse testene er utrolig sensitive, er omtrent halvparten av alle positive resultater ‘falske positive’,» sa Obeid.
«Gitt disse begrensningene, bør denne testen ikke erstatte dine vanlige kreftscreeninger, som årlige mammografier eller koloskopier,» fortsatte han. «I stedet bør det brukes som et ekstra verktøy i en proaktiv tilnærming til helsen din.»
Hvem bør vurdere å ta en MCD-test?
Disse screeningsverktøyene er vanligvis for voksne 50 år og eldre.
«Dette er fordi risikoen for kreft øker med alderen,» sa Obeid. «Men alle som er 21 år eller eldre kan gjennomgå denne testen.»
Utover alder anbefales ofte MCD-tester for personer med forhøyet risiko.
«Dette kan inkludere en familiehistorie med kreft, visse genetiske predisposisjoner som en BRCA-mutasjon i familien, de med miljøeksponering som brannmenn eller andre risikofaktorer bestemt av en helsepersonell,» sa Obeid.
På baksiden anbefales ikke testene for personer som er gravide, under 21 år eller nylig diagnostisert med kreft.
«Det er avgjørende å ha en samtale med en leverandør som er kunnskapsrik om MCD for å finne ut om denne typen tester passer godt for din individuelle helseprofil,» sa Obeid.
Hvis du tester positivt, bør du få panikk?
«Det er helt naturlig å føle seg engstelig når man får et positivt resultat. Det er imidlertid viktig å sette inn dette øyeblikket ikke som et endepunkt, men som et utgangspunkt,» sa Obeid. «Denne informasjonen er en katalysator for handling.»
Hvis en MCD-test kommer tilbake positivt, bør ditt første skritt være å snakke med en helsepersonell som er kjent med denne unike typen screening.
Hva som skjer videre avhenger av testen du tok.
Hvis testen ikke spesifiserer hvor signalet kan komme fra, bestiller leger ofte en bred bildeskanning, for eksempel en PET/CT, for å se etter mistenkelige områder, sa Obeid.
Hvis testen antyder en sannsynlig opprinnelse, kan oppfølging involvere målrettet bildebehandling, ytterligere biomarkørtester eller en henvisning til en spesialist i den spesifikke krefttypen, forklarte han.
«Hvis oppfølgingsbilde ikke viser noen bekymringer, kan en ny test være et alternativ for å avgjøre om det første resultatet var falskt positivt,» sa Obeid.
Foreløpig venter Romano på PET-skanningen hennes – og håper på gode nyheter.
«Nøkkelen til historien hennes er kraften til proaktiv helseledelse,» sa Obeid. «Hun innså at en familiehistorie med kreft kunne bety en økt personlig risiko, og denne bevisstheten fikk henne til å engasjere seg i proaktiv kreftscreening, et kritisk skritt for tidlig oppdagelse og intervensjon.»
