Cuba begynte å løslate noen fanger onsdag som en del av samtalene med Vatikanet, en dag etter at president Joe Bidens administrasjon kunngjorde at han hadde til hensikt å oppheve USAs utpekelse av øynasjonen som statssponsor av terrorisme.
Mer enn et dusin personer som ble dømt for forskjellige forbrytelser – og noen av dem ble arrestert etter å ha deltatt i de historiske 2021-protestene – ble løslatt i løpet av dagen, ifølge cubanske sivile grupper som fulgte sakene med internerte på øya.
Blant de frigitte var tatovøren Reyna Yacnara Barreto Batista (24), som ble arrestert i 2021-protestene og dømt til fire års fengsel for angrep og offentlig uorden.
Hun ble løslatt fra et fengsel i Camagüey-provinsen, og fortalte til The Associated Press at åtte menn også ble løslatt sammen med henne.
Tirsdag sa den amerikanske regjeringen at de varslet kongressen om intensjonen om å oppheve utpekingen av Cuba som en del av en avtale tilrettelagt av Vatikanet.
Cubanske myndigheter vil løslate noen av dem før Bidens administrasjon avsluttes 20. januar, sa tjenestemenn.
Timer senere sa det cubanske utenriksdepartementet at regjeringen informerte pave Frans om at de gradvis ville løslate 553 straffedømte ettersom myndighetene utforsker juridiske og humanitære måter å få det til.
Havana koblet ikke fangenes løslatelse til USAs beslutning om å oppheve betegnelsen, men sa at det var «i ånden av det ordinære jubileet for året 2025 erklært av Hans Hellighet,» med henvisning til Vatikanets tradisjon en gang hvert 25. år. av et jubileum, der de katolske troende valfarter til Roma.
Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez nevnte ikke løslatelsen på onsdag – i samsvar med hans holdning dagen før, og indikerte at de var separate saker – men nevnte å fjerne Cuba fra listen over statens sponsorer av terrorisme.
«Du kan reversere et lands status på den listen, men den enorme skaden på USAs utenrikspolitikk kan ikke angres,» sa han til AP. «Det er bevist at denne listen ikke er et verktøy eller instrument i kampen mot terrorisme, men snarere et brutalt og rent verktøy for politisk tvang mot suverene stater.»
Det cubanske observatoriet for menneskerettigheter, en av de sivile gruppene, sa at innen klokken 16 EST var 18 personer løslatt, inkludert Barreto Batista.
«Kl. tre om morgenen banket de på,» sa Barreto Batista til AP over telefon. «Jeg sov (i cellen) og de ba meg samle alle tingene mine, at jeg var fri.»
Hun sa at hun og de åtte mennene ble advart om at det ikke var en benådning eller en tilgivelse, og at de måtte ha god oppførsel, ellers kunne de bli sendt tilbake til fengsel.
«Jeg er hjemme med moren min,» sa hun. – Hele familien feirer.
I juli 2021 gikk tusenvis av cubanere ut i gatene for å protestere mot omfattende strømbrudd og mangel midt i en alvorlig økonomisk krise.
Regjeringens inngrep mot demonstrantene, som inkluderte arrestasjoner og interneringer, utløste internasjonal kritikk, mens cubanske tjenestemenn ga amerikanske sanksjoner og en mediekampanje skylden for urolighetene.
I november sa en annen cubansk ikke-statlig organisasjon, Justice 11J, at 554 personer forble i varetekt i forbindelse med protestene.
Bidens intensjon om å oppheve USAs utpeking av Cuba som statssponsor av terrorisme vil trolig bli reversert allerede neste uke etter at president-valgte Donald Trump tiltrer og utenriksminister-utpekt Marco Rubio overtar stillingen som USAs øverste diplomat.
Rubio, hvis familie forlot Cuba på 1950-tallet før den kommunistiske revolusjonen som brakte Fidel Castro til makten, har lenge vært en talsmann for sanksjoner på den kommunistiske øya.
