Et team av forskere i London kan ha funnet en måte å reparere tannemaljen ved å bruke en ingrediens funnet på et uventet sted: menneskehår.
Forskere ved King’s College London eksperimenterte med keratin, det samme naturlige proteinet som finnes i hår, hud og negler, på tennene. I laboratorietester har systemet «vist potensial i å reparere tidlige defekte tannemaljelesjoner, gjenopprette både optisk utseende og mekaniske egenskaper,» og potensielt tilby en fremtid for reversering av hulrom.
Daglige vaner som å nippe til sure drikker eller hoppe over riktig børsting, eroderer gradvis emaljen, noe som forårsaker følsomhet og tanntap, forklarer studien. Mens fluor bare kan bremse skaden, stoppet den keratinbaserte formelen i den nye studien den helt i laboratorietester.
Forskere høstet keratin fra ull, og fant at det danner en krystalllignende struktur ved påføring på tannoverflaten og eksponering for mineraler i spytt.
Over tid tiltrakk denne strukturen kalsium og fosfat og gjorde dem til et slitesterkt lag som etterligner emalje. Ved å danne et tett minerallag som forsegler nervebaner, beskytter keratin tennene mot ytterligere slitasje og lindrer følsomheten samtidig, fant studien.
Ifølge forskerteamet kan det regenererte materialet beskytte tennene mot ytterligere syreslitasje, og prosessen kan til og med reversere tidlig forfall.
Det som gjør oppdagelsen spesielt tiltalende er potensialet for bærekraft, sier forskerne. Keratin kan høstes fra hår eller ull som ellers ville blitt kastet, og gjør avfall til et verdifullt helseprodukt.
I pressemeldingen sa King’s College London-forskere at de ser for seg at det blir lagt til daglig tannkrem eller brukt i tannlegebehandlinger i løpet av de neste årene, selv om det avhenger av ytterligere testing og kommersiell utvikling.
Eksperter advarer om at dette gjennombruddet fortsatt er i en tidlig fase.
«Bare begrenset emaljetykkelse ble regenerert, sammen med tvilsom biokompatibilitet,» bemerker studien, og legger til at «den kliniske anvendeligheten av denne teknikken er utfordrende på grunn av den kompliserte fabrikasjonsprosessen.»
Det betyr at det gjenstår spørsmål om «skalerbarheten» til løsningen i utbredt bruk.
Ifølge forskerne er det nødvendig med mer arbeid for å forstå hvor tykt og slitesterkt det nye emaljelaget kan bli og om det tåler årevis med slitasje fra den virkelige verden.
Uavhengige tannforskere har også bemerket at laboratoriebaserte emaljeregenereringsstudier ofte sliter med å matche kompleksiteten til ekte emalje.
Emalje er det hardeste stoffet i menneskekroppen, men det kan ikke naturlig vokse igjen når det først er skadet. Tradisjonelle tannkremer og fluorbehandlinger bidrar bare til å bremse forfallet eller styrke det som er igjen. Hvis den keratinbaserte metoden viser seg effektiv hos mennesker, sier eksperter at den kan markere et stort skritt mot virkelig regenerativ tannbehandling.
Studien ble publisert i tidsskriftet Advanced Healthcare Materials.
