Ved starten av turneringen skrev jeg at US Open skyldte oss en Novak Djokovic-Carlos Alcaraz-konfrontasjon i finalen. Som det viser seg, kunne jeg ikke ha tatt mer feil.
Fordi denne Open ble en legitim åpne etter at Alcaraz gikk ned i andre runde en dag før Djokovic falt i tredje. Turneringen har fått energi av anklagene til Taylor Fritz og Frances Tiafoe til semifinalen på herresiden og av fremgangen til Emma Navarro og Jessica Pegula i kvinnenes trekning.
Og etter at sporten hadde vært under tommelen på hegemoniet til Roger Federer-Rafa Nadal-Djokovic store tre i to tiår – velvillig, men også diktatorisk – har dette virket som et friskt pust.
The Big Three kom sammen for å vinne 29 av 30 Slams fra 2005 French Open gjennom Wimbledon i 2012. Trioen konspirerte om å vinne 15 strake fra 2006-09 og deretter 14 strake fra 2017 til 2020. De var Yankees. De var Canadiens. De var Celtics.
Få dette: Det var ingen første gangs Slam-vinner på herresiden på fem hele år fra 2015 til 2019.
Nå, akkurat som med de andre historiske dynastiene, er tiden deres forbi. Vel, i det minste for disse fjorten dagene. Fordi dumt er karen som overgir Djokovic til fortiden. Den 37 år gamle serberen har kanskje ikke vunnet en Slam i år for første gang siden 2017 og andre gang siden 2010, men han gikk videre til Wimbledon-finalen, og han vant gullmedaljen – på leire – på kl. Sommer-OL.
Likevel er det en ny dynamikk i sving. Ja, det er topprangerte, førsteseedede Jannik Sinner som man kan kjempe med i en alder av 23. Men han er verken Federer, Nadal eller Djokovic. Han er ikke den mørke skyen som svever over remisen. Han presenterer ikke samme type spøkelse.
«Du setter deg selv i posisjon, det er bare et spørsmål om tid, og spillet er åpent,» sa Tiafoe etter å ha beseiret Grigor Dimitrov i tirsdagens kvartfinalekamp. «Det er ikke som det en gang var der du går kvartfinaler, du spiller mot Rafa og ser på flyreiser.»
Selvfølgelig kastet Tiafoe Nadal ut av Open for to år siden i en fjerderunde-upset før Yank gikk videre til semifinalen, hvor han tapte en klassisk femsetter til Alcaraz. Men du skjønner poenget. Det har vært ett skritt frem og ett tilbake for Tiafoe de siste par årene. Det har vært ett skritt frem og ett tilbake for Fritz også.
Inntil nå.
Avstanden på 21 år i Slam-titler på herresiden har vært en forlegenhet for USTA, som en gang i tiden slo ut den ene mesteren etter den andre med Pete Sampras (12), Andre Agassi (syv) og Jim Courier (tre) vinne 22 majors fra 1992 til 2001. Andy Roddick vant 2003 Open og nådde tre Slam-finaler i løpet av de neste tre årene, og tapte mot Federer i Queens i 2006. En amerikansk mann har ikke vært i en Slam-finale siden.
Men en amerikaner vil være med på den siste søndagen. Det er sikret gitt fredag kvelds semifinalekamp mellom Fritz og Tiafoe, som begge så ut til å ha blitt dobbelthoppet på USTA-stigen av den yngre Ben Shelton, men ikke så raskt. Fritz, som blir 27 mot slutten av neste måned, og Tiafoe, som fyller 27 i januar, har vridd seg tilbake, og jobber med sine egne timeplaner og ingen andres.
Drømmen om en amerikansk finale lørdag ble knust da 13-seedet Navarro bare ikke klarte å bli med to-seedet Sabalenka i torsdagens første semifinale, og gikk ned 6-3, 7-6 (2). Men Pegula samlet seg i den andre semifinalen etter å ha blitt dirigert 6-1 i åpningssettet av Karolina Muchova for å overvinne et tidlig pause i det andre settet for å score en 1-6, 6-4, 6-4 triumf for å gå inn i 30- år gamle Buffalo-innfødtes første Slam-finale.
Pegula vil forsøke å bli den tredje amerikaneren til å ta mesterskapet på åtte år etter Sloane Stephens seier i 2017 foran Coco Gauffs tittelløp i fjor. Det har ikke vært noen meningsfulle hull på den siden etter at Serena Williams dominans-æra ble avsluttet med hennes siste åpne mesterskap i 2014.
Derfor er det fremgangen til de amerikanske mennene som har tilført denne turneringen krydder. For lenge siden ble det tatt for gitt. John McEnroe og Jimmy Connors ble slått sammen i Open semifinalen fire ganger på fem år fra 1978 til 1982. Minst to amerikanere gikk videre til semifinalene for menn 21 ganger fra 1977 til 2005. Det var dagene.
Jeg antar at det er en sjanse for at denne turneringen bare representerer en oase. Kanskje vil det fortsatt være milevis med tørr jord foran amerikanerne. Men det skal ingen satse på. Tiafoe er inne i sin andre semi de siste tre årene og er laget for den store scenen. Fritz har erobret psyken hans. Shelton banker på døren. Tommy Paul har storspilltalent. Andre er på farten.
Det er imidlertid ingen tid å kaste bort.
Dette er tiden.
Dette er stedet.
Queens, New York.
USA.
