Overlevelsen av dovendyr er truet på grunn av klimaendringer, ifølge en ny studie.
De kjente saktegående – og bedårende – skapningene i Sentral- og Sør-Amerika kan dø ut hvis temperaturen stiger.
Forskningen, utført av forskere som studerer dovendyrs metabolske respons på stigende temperaturer, antyder at energibegrensningene til disse dyrene kan gjøre overlevelse uholdbar ved slutten av århundret, spesielt for populasjoner i høye høyder.
Hovedforsker Dr. Rebecca Cliffe sa: «Dovendyr er iboende begrenset av deres langsomme metabolisme og unike manglende evne til å regulere kroppstemperaturen effektivt, i motsetning til de fleste pattedyr.
«Vår forskning viser at dovendyr, spesielt i høye områder, kanskje ikke vil kunne overleve de betydelige økningene i temperaturprognosene for 2100.»
Studien, med tittelen «Sloth Metabolism May Make Survival Untenable Under Climate Change Scenarios,» undersøker hvordan tofingrede dovendyr (Choloepus hoffmanni), som lever i både høylands- og lavlandsregioner, reagerer på varierende omgivelsestemperaturer.
Ved å bruke indirekte kalorimetri målte forskere oksygenforbruk og kjernekroppstemperatur til dovendyr under forhold som etterlignet forventede klimaendringer.
Funnene deres indikerer en urovekkende fremtid for dovendyr, spesielt de som bor i høye områder.
Innen år 2100, med anslått temperaturøkning mellom 2 °C (35,6 °F) og 6 °C (42,8 °F) i dovendyrhabitater, er dovendyr i stor høyde spådd å møte en alvorlig metabolsk belastning.
Deres begrensede energibearbeidingsevne, kombinert med minimal geografisk fleksibilitet, kan hindre dem i å tilpasse seg det varme klimaet.
Dovendyrs langsomme fordøyelseshastighet, som er opptil 24 ganger langsommere enn andre planteetere av lignende størrelse, utgjør en annen utfordring.
Enhver økning i metabolsk etterspørsel på grunn av klimaendringer kan ikke lett dekkes ved økt matinntak, noe som gjør det vanskelig for dovendyr å opprettholde energibalansen.
Studien antyder at selv om lavlandsdovendyr kan klare seg ved å flytte rekkevidden til høyere høyder, er dovendyrene i høylandet geografisk begrenset og har kanskje ikke denne muligheten.
Forskerteamet etterlyser ytterligere undersøkelser av adaptive strategier og bevaringspolitikk som kan bidra til å redusere risikoen dovendyr står overfor i en raskt varmere verden.
Studien er publisert i PeerJ – Journal of Life & Environmental Sciences.
