Tro det eller ei, baksiden din kan avsløre en ting eller to om hjernen din.
Nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD deler ofte symptomer, inkludert utfordringer med sosiale situasjoner, å holde fokus og håndtere følelser.
Men forskning tyder på at det kan være en overraskende ledetråd som skjuler seg bakfra: en fremtredende sus.
Dette handler vanligvis ikke om genetikk eller kroppsform. I stedet er det ofte knyttet til et vanlig posturalt problem kalt en fremre bekkentilt.
Med denne tilstanden vipper forsiden av bekkenet fremover i stedet for å holde seg nøytral, noe som får korsryggen til å bøye seg innover mer enn normalt.
Resultatet? En mage som stikker ut og setemuskler som stikker ut, og skaper det noen kaller en «andrumpe».
Mens alle kan ha en fremre bekkenvipping, er det vanlig hos barn med autisme eller ADHD.
Over hele USA har anslagsvis 1 av 31 barn i alderen 8 år og eldre blitt diagnostisert med autisme, en omfattende tilstand som påvirker læring, atferd, kommunikasjon og sosial interaksjon.
I 2022 hadde omtrent 1 av 9 amerikanske barn i alderen 3 til 17 på et tidspunkt fått diagnosen ADHD, en utviklingsforstyrrelse som påvirker oppmerksomhet, fokus, hyperaktivitet og impulsivitet.
En grunn til at disse barna har en tendens til å utvikle fremre bekkentilt er fordi de ofte har lav muskeltonus, som kan gjøre kjernen og setemusklene for svake til å holde bekkenet riktig justert.
Å sitte i lange perioder eller gjenta bevegelser som tågang kan også stramme hoftebøyerne og korsryggen, og skyve bekkenet enda lenger ut av posisjon.
På toppen av det sliter mange barn med autisme eller ADHD med balanse, koordinasjon og kroppsbevissthet, noe som gjør det enda vanskeligere å opprettholde riktig holdning mens de står eller beveger seg.
Til sammen kan disse utfordringene føre til en rekke posturale forskjeller, inkludert et fremadrettet hode, avrundede skuldre og et skråstilt bekken.
I en studie brukte forskerne 3D-bevegelsesanalyse for å sammenligne gangmønstre og fant at skolealder barn med autisme hadde en tendens til å gå med et mer forovervint bekken enn jevnaldrende.
Disse barna presset heller ikke av med anklene så sterkt når de gikk, og hoftene var bøyd mer fremover enn vanlig.
I en annen studie fant forskere at gutter med ADHD hadde en fremre bekkenvinkel som i gjennomsnitt var 4,5 grader høyere enn barn uten tilstanden.
«Våre resultater tyder på at fremre bekkenvinkel representerer en spesifikk gangvariabel relatert til ADHD-symptomer,» skrev forfatterne.
Selv om en fremre bekkenvipping ikke er et problem for alle, kan det noen ganger forårsake smerter i korsryggen, hofter og knær. Det kan også påvirke bevegelse, inkludert balanse og hastighet.
Den gode nyheten er at øvelser som strekker hoftebøyerne og styrker setemusklene, hamstrings og kjernen – som broer, planker, benløft og veggsitt – kan bidra til å holde bekkenet riktig på linje.
Eksperter sier at å jobbe med en fysioterapeut eller ergoterapeut kan bidra til å gjøre disse øvelsene morsomme for barn med autisme eller ADHD, samtidig som de skreddersys til deres spesifikke behov, for eksempel sensorisk følsomhet.
