Vive la motstand!
Familieetterkommere av den berømte Eiffeltårnarkitekten Gustave Eiffel fra 1800-tallet gruer seg til ideen om at Paris skal beholde nyinstallerte olympiske ringer på det globale monumentet over utseendet deres. Lokalbefolkningen og turister støtter følelsen.
Ettersom kjærlighetens by bare berømt – og notorisk i noen tilfeller – var vertskap for sommerlekene, uttrykte Paris-ordfører Anne Hidalgo interesse for å beholde deres gigantiske og levende symbol på verdensomspennende sport frem til Los Angeles-lekene i 2028 eller muligens lenger.
Ringene ligger mellom tårnets to nedre nivåer med utsikt over Seinen.
Årlig ruller det 1889 reiste monumentet av Eiffel – han designet også Frihetsgudinnen – inn 7 millioner turister, hvorav tre fjerdedeler er utlendinger, ifølge tårnets nettside.
Det er det mest besøkte monumentet i verden.
Eiffels slektninger, klare til å ta rettslige skritt ifølge CBS, «motsetter seg enhver endring som negativt påvirker respekten for arbeidet» og vil ha ringene ned mot slutten av 2024.
Nærmere bestemt tar familien hans – organisert som l’Association des Descendants du Gustave Eiffel (ADGE) overrasket over at ringene er «fargerike, store i størrelse, plassert på hovedveien for tilnærming til tårnet.»
De la til at det «skaper en sterk ubalanse» og «modifiserer de veldig rene formene til monumentet.»
Med andre ord, ringene er det et støtfangerklistremerke ville vært for en Rolls Royce.
ADGE sa i en oversatt uttalelse at fasaden også bør forbli åpen, slik at den kan støtte rettferdige saker etter hvert som de kommer – som å støtte Ukraina mot Russland – «slik det har gjort regelmessig tidligere».
CNN spurte både turister og parisere om hvordan de følte om ringene ble igjen, og den enstemmige følelsen var at dette skulle være et kortsiktig forsøk. En engelsktalende kvinne kalte dem et «øyne».
Mens sommerlekene brakte over anslagsvis 11 millioner globale turister til Paris, sier ADGE at det også er på tide å gå videre.
«Vår forening har til hensikt å fortsette å hevde sin posisjon i navnet til den moralske plikten den har overfor arbeidet til Gustave Eiffel.»
