Ina Gartens første inntog på TV var en katastrofe.
Martha Stewarts TV-produksjonsselskap henvendte seg til den elskede kulinariske personligheten for å være vertskap for et show etter suksessen til «The Barefoot Contessa Cookbook».
Boken, utgitt i 1999, var en overraskende bestselger, og solgte mer enn 100 000 eksemplarer det første året.
Garten husker i memoarene sine, «Be Ready When The Luck Happens», at to gigantiske lastebiler ankom hjemmet hennes i Hamptons for å sette opp filming, og tvang henne og mannen hennes, Jeffrey til å bo i to soverom ovenpå i de åtte ukene av filmen. skyte.
Hver dag ga en produsent Ina et manus, og hver dag kastet Ina det.
«Deres måte å gjøre ting på gjorde meg noen ganger mystifisert,» skriver hun. «De ville tatt hvert trinn i en oppskrift, men så glemt å filme «skjønnhetsbildet», det appetittvekkende bildet av den ferdige retten, slik at folk kunne se hvor deilig den var.»
Garten husker at hun brukte tiden sin på å si til regissøren: «Nei, det er sånn Martha gjør det! Du har allerede Martha. Du vil at jeg skal gjøre det slik jeg gjør det, som er enklere og mer uformell.» Hun skriver at «stemningen var spent . . . disse åtte ukene var det vanskeligste og mest utmattende arbeidet jeg noen gang har gjort.»
Dråpen var da septiksystemet ble overbelastet på grunn av at 50 personer brukte samme toalett og «kloakk begynte å boble opp midt på plenen min. En lastebil med avfallsbrønn kom over for å ta seg av problemet, men gresset var gjørmete med — bry deg ikke! — og lastebilens hjul satte seg fast i møkka.»
Regissøren var så fortvilet over den kaotiske scenen at hun «viklet seg inn i et pashmina-sjal, gikk ut i bakhagen og kastet opp».
Garner var så kvalm av opptaket at hun sverget å aldri filme en TV-serie igjen.
Heldigvis ville en TV-sjef ved navn Eileen Opatut ikke ta nei for et svar og forsto at sjarmen til Ina var å la henne være seg selv.
«Barefoot Contessa» debuterte på The Food Network i 2002 og fikk en rekke kjendisfans inkludert Taylor Swift.
Garner skriver at hun ble positivt sjokkert da hun fant ut at «Love Story»-sangeren krediterte Garten for å ha inspirert henne til å bli mer selvsikker på kjøkkenet.
De to møttes på en fotoshoot i 2014 og laget pavlovaer sammen.
Året etter tok Ina laget med seg til Swifts verdensturné i 1989 og dro på etterfesten.
Der endte hun opp med å spille en litt beruset omgang beerpong mot det daværende amerikanske kvinnelandslaget i fotball.
På et tidspunkt bestemte den feirede spilleren Abby Wambach seg for å være Gartens trener.
Hennes råd besto av: «Bare få f-konge-ballen i f-konge-glasset!»
Ikke overraskende mye av boken går inn i Gartens lange ekteskap med Jeffrey, som hun giftet seg med i 1968, etter et tilfeldig møte i Dartmouth mens Ina fortsatt gikk på videregående.
Paret traff en vanskelig lapp 10 år inn i ekteskapet da Ina drev matbutikken, «Barefoot Contessa» i Westhampton og Jeffrey pendlet inn i helgene fra Washington, DC.
Ina følte seg fanget av ekteskapets tradisjonelle roller og «følelsen av at jeg ikke var en likeverdig partner i ekteskapet vårt. «Hun innrømmer også at hun ikke ga Jeffrey nok oppmerksomhet da han besøkte i helgene.
«Jeg føler meg forferdelig hver gang jeg tenker på det,» skriver hun. «Jeg ville bare bruke all min tid på å jobbe, lære. En smertefull samtale fulgte med Ina som innrømmet at hun trengte litt tid fra hverandre. «Jeg hadde bedt den eneste mannen jeg noen gang hadde elsket om en separasjon, vel vitende om at jeg tok en forferdelig risiko,» skriver hun. «Jeg trengte å finne meg selv, men var jeg virkelig klar til å miste ham i prosessen?»
Ina understreker at Jeffrey ikke hadde gjort noe galt, men «bare gjorde det alle før ham hadde gjort.»
Men matelskeren var ikke lenger fornøyd med disse utdaterte rollene og foreslo at han skulle se en terapeut slik at Jeffrey ville «se meg annerledes, ikke som et barn eller som en kone, men som en partner, hvis stemme var like viktig som hans.»
Jeffrey var enig, og etter noen uker møtte det fremmedgjorte paret opp, og Ina var begeistret over å innse at hun ikke var den eneste som ble frigjort ved å kaste ut den slitne, gamle lekeboken.
Garten beskriver også hennes ulykkelige barndom da hun vokste opp i Connecticut med en eldre bror.
Hennes smertefulle barndom med en sinneutsatt far og kald mor gjorde at hun ikke ville ha egne barn.
«Fordi jeg hadde en så forferdelig barndom med foreldrene mine, med følelsesmessig og noen ganger fysisk mishandling, kunne jeg ikke forstå hvorfor noen skulle ønske å gjenskape den familien,» skriver hun. «Etter min erfaring var tankene mine lukket for muligheten for å få mitt eget barn.»
I stedet bygget Garten opp en karriere som har inkludert over et dusin kokebøker og to TV-serier.
Fruktene av det arbeidet har gitt paret råd til å kjøpe en leilighet i Paris, noe de drømte om da de giftet seg.
