Den europeiske unionen sa at den ville komme videre med sin «stål piggsvin» -strategi for å styrke Ukrainas forsvar fra ytterligere Moskva -aggresjon – da blokken ignorerer den russiske presidenten Vladimir Putins krav om å avslutte vestlig bistand til Kyiv.
EU hevdet at den presset fremover med flyttingen for å styrke Ukrainas forsvarsindustri og væpnede styrker, samt et mulig medlemskap i blokken, for å avskrekke Russland fra å noen gang invadere landet igjen.
«For oss vil det være viktig å fortsette å støtte Ukraina betydelig – som EU som helhet, som allierte og venner og som enkeltland,» sa den tyske kansleren Olaf Scholz på torsdagens EU -toppmøte.
Forestillingen om å gjøre Ukraina til en «stålporcupine» dukket opp tidligere denne måneden etter et møte med verdensledere om hvordan de skal avslutte Ukraina -krigen og sikre landets sikkerhet.
«Vi må sette Ukraina i en styrkeposisjon, slik at det har midler til å befeste seg selv og beskytte seg selv,» sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen. «Det er i utgangspunktet å gjøre Ukraina til en piggsvining av stål som er ufordøyelig for potensielle inntrengerne.»
Linchpin of the Strategy ligger i å bygge opp Ukrainas luftforsvarssystem med salg og anskaffelse av avskjærings missiler og droner, samt langdistanse presisjonsstridshoder.
Strategien ber også EU om å gi minst 2 millioner runder med storkaliber artilleribyskall for Ukraina hvert år.
Europeiske militære offiserer vil også bidra til å trene titusenvis av ukrainske soldater, med veterinærer fra Kyiv som tilbyr det samme til sine EU -kolleger.
Ukrainere vil også være kvalifisert til å bli medlem av EUs romprogram, med Kyiv gitt tilgang til tjenester levert av nasjonale myndigheter innen global posisjonering, navigasjon, overvåking og kommunikasjon.
EU -lederne – med unntaket Ungarn, hvis statsminister har samlet seg til Putin gjennom årene – diskuterte også forsvarsplanen som ble presentert av EU -kommisjonen onsdag med detaljer om hvordan koalisjonen kan dekke Ukrainas sikkerhetsbehov.
Strategien «Readiness 2030» ber Europa for å kutte sin sikkerhetsavhengighet av USA og kjøpe sitt militære utstyr fra kontinentet, med EU satt til å redusere prisene og fremskynde ordrene.
De siste årene har EU-medlemslandene plassert omtrent to tredjedeler av sine militære ordre med amerikanske forsvarsselskaper. Landene blir nå kalt til å snu dette tallet til leverandører i EU, Norge eller Ukraina hvis de vil kvalifisere seg til nye EU -lån.
I den virkning har EU åpnet for et nytt fond verdt 162 milliarder dollar som medlemslandene, Norge og Ukraina åpent kan låne fra for forsvarsformål.
«Vi må kjøpe mer europeiske. Fordi det betyr å styrke det europeiske forsvaret, teknologiske og industrielle basen,» sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen.
Den nye bølgen av støtte til Kyiv kommer etter at Putins oppfordring med president Trump, der Kreml -lederen ba om at Vesten skulle avslutte all militær og etterretningshjelp til Ukraina.
Blant Russlands andre sentrale krav var at Ukraina skarte skarpt størrelsen på militæret, og å gi avkall på ethvert utsikter til å bli medlem av NATO.
Trump benektet at gjenstanden for bistand noen gang kom opp under sitt møte med Putin, og fortalte Fox News tirsdag at «vi ikke snakket om hjelp i det hele tatt.»
Med postledninger
