Noen europeiske land har gjenoppstått eller utvidet sin obligatoriske militærtjeneste etter Moskvas invasjon av Ukraina – et en gang utenkelig politikkskifte drevet av tanken om at de må reagere raskt hvis den russiske bjørnen trasker over grensene deres.
Mange nasjoner avsluttet sine utkast etter at Sovjetunionen kollapset i 1991. Men etter hvert som risikoen for en utvidende krig øker, har alarmklokker ringt i land nær den russiske grensen, inkludert de mindre skandinaviske og baltiske statene som mest sannsynlig er truet.
«Vi er i ferd med å innse at vi kanskje må justere måten vi mobiliserer for krig og justere måten vi produserer militært utstyr og vi rekrutterer og trener personell,» sa Robert Hamilton, leder for Eurasia-forskning ved Foreign Policy Research Institute og en tidligere offiser i den amerikanske hæren, til CNN søndag.
«Det er tragisk sant at her er vi i 2024 og vi sliter med spørsmålene om hvordan vi kan mobilisere millioner av mennesker til å bli kastet inn i en kjøttkvern av en krig potensielt,» sa Hamilton.
«Men det er her Russland har plassert oss.»
Den lille nasjonen Latvia – med sine i underkant av 2 millioner mennesker kilet mellom Russland og Østersjøen – er den siste som gjeninnførte verneplikten, som den avskaffet i 2006.
Fra og med 1. januar 2024 må menn melde seg på utkastet så snart de fyller 18 år.
Landets innbyggere presset seg først tilbake, ifølge Arturs Pīlācis, en 20 år gammel student. Men det bleknet ettersom behovet for å forsvare hjemlandet ble klart, sa CNN.
«Det var egentlig ikke et alternativ der vi kan stå ved siden av og tro at ting vil fortsette som før på grunn av den uprovoserte aggresjonen i Ukraina,» sa han til nettverket.
I Norge – som allerede har obligatorisk verneplikt – presenterte folkevalgte i april en langsiktig plan for å doble forsvarsbudsjettet og trekke inn 20.000 soldater, ansatte og reservister til tjeneste i forsvaret.
– Vi trenger et forsvar som er egnet til formålet i det fremvoksende sikkerhetsmiljøet, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Noen av de vernepliktige ser ut til å være enige.
– Jeg er villig til å kjempe for landet mitt hvis det er nødvendig fordi jeg tror på verdiene som det norske samfunnet er bygget på, og jeg mener at de verdiene inkludering og likhet og demokrati er verdt å kjempe for, sa student Jens Bartnes, 26 år. -åringen som ble ferdig med militærutdanningen for rundt syv år siden.
Litauen, en annen baltisk stat med en langvarig frykt for russisk invasjon, har sett lignende endringer siden den gjeninnførte verneplikten i 2015, sa CNN.
Ikke alle der er glad i utkastet, ifølge Paulius Vaitiekus, president for Litauens nasjonale studentforbund.
Men det har vært «et skifte i tankegangen til ungdom mot å være mer aktiv, men ikke nødvendigvis gjennom verneplikt», sa han, og la til at studenter har sendt forsyninger til den ukrainske fronten for å hjelpe den stridbare nasjonen med å bekjempe sin russiske aggressor.
Andre land som Finland, Norge og Sverige har små stående hærer, men også muligheten til å kalle opp tusenvis – og noen ganger hundretusener – av allerede trente frivillige med et øyeblikks varsel.
Det finske forsvaret har for eksempel bare rundt 13 000 aktive medlemmer. Men det kan aktivere nesten en million reservister – og 280 000 av disse kan svare umiddelbart, sa CNN.
Det gjør det til et godt eksempel på hvordan man kan blande en liten profesjonell hær med en enorm mengde sivile forsterkninger, sa Hamilton.
Den modellen fungerte bra mot russerne i fortiden, spesielt da landet nesten kjempet mot Sovjetunionen til en stillstand under en serie av brutale kriger som endte med våpenhvilen i Moskva i 1944.
Tyskland har også forsøkt å gjenopplive militæret, noe som ikke har vært prioritert siden landets nederlag i andre verdenskrig.
I år oppdaterte nasjonen planene sine for å svare på en krig i Europa. Og forrige måned foreslo forsvarsminister Boris Pistorius en ny frivillig militærtjeneste slik at landet ville være «klart for krig innen 2029».
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen — aka NATO – prøver også å øke spillet som svar på den russiske trusselen.
«Siden 2014 har NATO gjennomgått den mest betydningsfulle transformasjonen i vårt kollektive forsvar på en generasjon,» sa representant Farah Dakhlallah til CNN.
«Vi har fått på plass de mest omfattende forsvarsplanene siden den kalde krigen, med for tiden mer enn 500 000 soldater i høy beredskap.»
Alliansen forteller ikke medlemmene om de skal vernepliktige borgere, sa Dakhlallah. Men omtrent en tredjedel gjør det, og andre veier det nå.
«Det viktige er at allierte fortsetter å ha dyktige væpnede styrker for å beskytte vårt territorium og våre befolkninger,» sa Dakhlallah.
Den pensjonerte amerikanske general Wesley Clark sa at Putins kampanje for åpen krig mot Ukraina – med mål om å gjenskape det sovjetiske imperiet – burde være en vekker.
«Så vi har nå en krig i Europa som vi aldri trodde vi skulle se igjen,» sa Clark, som også fungerte som NATOs øverste allierte øverstkommanderende Europa, til CNN.
«Om dette er en ny kald krig eller en ny varm krig er uklart,» fortsatte han.
Likevel, «det er en svært overhengende advarsel til NATO om at vi må gjenoppbygge forsvaret vårt.»
