Legen vet ikke alltid best.
I sin nye bok, «Blind Spots: When Medicine Gets It Wrong, and What It Means for Our Health» undersøker Dr. Marty Makary hvordan noen av det medisinske etablissementets største helseanbefalinger de siste tiårene har vært ubegrunnede og til og med farlige.
«Mye av det offentligheten blir fortalt om helse er medisinsk dogme – en idé eller praksis gitt uomtvistelig autoritet fordi noen har bestemt at den skal være sann basert på en magefølelse,» skriver Makary, en kirurg og professor ved John Hopkin University.
Her ser vi fire tilfeller hvor mange leger tok feil.
Feil: Små barn bør unngå peanøtter for å være sikre
I 2000 utstedte American Academy of Pediatrics (AAP) en anbefaling om at barn under 4 år og gravide og ammende kvinner unngår peanøtter hvis det var potensielt høy risiko for allergi.
Den anbefalingen var basert på en britisk anbefaling knyttet til en studie fra 1996 fra British Medical Journal som faktisk ikke fant noen sammenheng mellom gravide mødre som spiste peanøtter og at babyen deres utviklet en allergi.
Videre fortalte studiens hovedforfatter, Jonathan Hourihane, til Makary at han motsatte seg veiledningen. «Det var ikke det jeg ville at folk skulle tro,» sa han. «Det er latterlig.»
I kjølvannet av AAP-retningslinjene så peanøttallergiene en enorm økning – og ble stadig mer dødelige.
«Plutselig skjøt akuttmottaksbesøk for peanøttanafylaksi – en livstruende allergisk hevelse i luftveiene – i været, og skolene begynte å vedta peanøttforbud,» skriver Makary.
I 2007 var omtrent 5 % av medisinske påstander for anafylaktiske matreaksjoner for peanøtter; i 2016 var 25 %.
I 2019 var det rapporter om at ett av 18 barn i Amerika hadde peanøttallergi.
«AAP-anbefalingen hadde skapt en ond sirkel,» skriver Makary. «Jo mer utbredt peanøttallergi ble, jo flere unngått peanøtter for små barn. Dette forårsaket igjen flere peanøttallergier. «
I dag erkjenner mange leger at tidlig eksponering for peanøtter er best, men «restene av anbefalingen om å unngå peanøtter henger fortsatt igjen,» skriver Makary. USA og Storbritannia har de høyeste forekomstene av peanøttallergier i verden.
Feil: Hormonerstatningsterapi er farlig
HRT ble i flere tiår ansett som noe av en gave for kvinner i overgangsalder, og hjalp mot symptomer som hetetokter og depresjon, samtidig som det reduserte risikoen for hjerteinfarkt og Alzheimers.
Men i 2002 erklærte National Institutes of Health (NIH) at HRT resulterte i en «26 % høyere forekomst av brystkreft.«
Uttalelsen kom fra en studie av nesten 17 000 kvinner utført av forskere fra Stanford og Harvard, men den ble ikke støttet av de faktiske dataene.
Det var ingen «statistisk signifikant forskjell i forekomsten av brystkreft blant kvinner på HRT sammenlignet med de som tok placebo,» skriver Makary. «Forfatterne hadde feilpresentert dataene sine. Men utrolig nok var det knapt noen som la merke til det.»
De som gjorde det og snakket ut ble overdøvet av massene. «Amerikanske resepter for HRT falt med 80%, og de er fortsatt lave til i dag,» bemerker Makary. «Tragisk nok ble en generasjon på millioner kvinner nektet en livsendrende behandling.»
Feil: Antibiotika er ufarlig
Det er ingen tvil om at antibiotika redder liv, men Makary bemerker at de feilaktig antas å ikke ha noen ulemper – og blir overforskrevet til potensielt ødeleggende effekt
Med ørebetennelse hos barn gjorde leger en gang en nøye undersøkelse for å skille mellom en bakteriell og en virusinfeksjon, hvor sistnevnte er mye mer vanlig og ikke kan behandles med antibiotika.
I dag kan det hende at leger, bortsett fra spesialister, ikke har kunnskap eller tid til å gjøre et slikt skille – eller det kan være et telehelsebesøk – så de vil bare skrive ut en resept på antibiotika for å dekke basene deres.
Men, skriver han, «overforskrivning av antibiotika forårsaker mer skade enn vi kanskje er klar over» – nemlig tarmhelsen, som potensielt kan føre til en rekke helseproblemer.
For en studie publisert i 2021, fulgte Mayo Clinic alle barn født i Olmsted County, Minnesota i 11 år. Av disse barna fikk rundt 10 000 antibiotika i løpet av de to første årene deres. De hadde betydelig høyere forekomst av fedme, astma, lærevansker, ADHD og cøliaki sammenlignet med de rundt 4000 barna som ikke fikk antibiotika tidlig i livet.
Mayo Clinic-leger gjentok nylig studien, og den ga lignende resultater.
Annen forskning har antydet at alt fra det økende antallet matallergier til høyere forekomst av bryst- og tykktarmskreft de siste tiårene kan delvis skyldes vår synkende mikrobiomhelse.
Feil: Fluor i drikkevann er et must
Fluor ble først tilsatt springvann i Amerika fra 1940-tallet for å forhindre tannråte, og det er nå i omtrent to tredjedeler av amerikanske hjem. (I Europa er det bare rundt 3 % av innbyggerne som har det.)
En analyse fra Cochrane Collaboration – en internasjonal ideell organisasjon som vurderer medisinsk forskning – fant «veldig lite moderne bevis» for at vannfluoridering vellykket forhindret hulrom, og la merke til at studier som antydet noe annet var datert, dårlig utformet og ikke tok hensyn til at mange bruker nå fluortannkrem.
I mellomtiden har en del forskning skapt bekymring for effekten av fluor på tarmhelsen og IQ hos babyer, siden det kan sette seg i fosterets hjerneregioner og påvirke nevrotransmittere.
En studie fra 2019 i JAMA Pediatrics fant at «mors eksponering for høyere nivåer av fluor under graviditet var assosiert med lavere IQ-score» hos små barn.
Mer forskning er nødvendig, men Makary bemerker at dette er nok en antagelse vi ikke bør ta for gitt.
«Hvis noen forteller deg at fluorering av vannforsyningen er helt trygt og avgjørende for folkehelsen, er det en mening, ikke et faktum.»
