FBI har stilt seg med Elon Musk på en nøkkelpilar i hans høyprofilerte antitrustsøksmål mot Sam Altman-ledede OpenAI, Microsoft og milliardæren Reid Hoffman, har The Post fått vite.
I november la Musks advokater til Microsoft og Hoffman som tiltalte i et endret sivilt søksmål rettet mot OpenAI. Søksmålet hevder at OpenAI slo seg sammen med Microsoft i et ulovlig forsøk på å monopolisere AI-markedet i strid med den føderale antitrustloven og dets eget nonprofit-oppdrag.
I det endrede søksmålet påsto Musks advokater at den samtidige tjenesten til Hoffman og en annen leder, Deannah Templeton, i styrene til OpenAI og Microsoft brøt paragraf 8 i Clayton Act – som forbyr såkalte «sammenlåsende direktorater» der en person tjener som styreleder i to konkurrerende firmaer.
I en felles interesseerklæring inngitt i Californias føderale domstol på fredag, uttaler Federal Trade Commission og Justice Department – som begge har myndighet til å håndheve Clayton Act – i hovedsak at Musks advokater har rett når de hevder at styrets manøvrer brøt loven.
Det er en lovlig uventing for Musk, som forsøker å annullere OpenAIs lisens med Microsoft, tvinge partene til å avhende det som beskrives som «ulykkelige» gevinster og kreve at OpenAI holder seg til sitt opprinnelige oppdrag om å utvikle sikker AI for allmennhetens beste.
Musk hevder at han og publikum led uopprettelig skade som følge av deres handlinger og også burde ha krav på økonomisk skade.
Når det gjelder spørsmålet om sammenkoblede direktorater, hevdet byråene at en leders fratredelse fra styret ikke nødvendigvis er nok til å løse potensielle brudd på antitrustloven i henhold til Clayton Act, ifølge detaljer i innleveringen innhentet av The Post.
Tjenestemenn anklaget for brudd på loven har en «tung byrde» for å demonstrere at det er «helt klart at den angivelig urettmessige oppførselen ikke med rimelighet kunne forventes å gjenta seg,» heter det i den felles innleveringen.
Ethvert forsøk på å argumentere for at en tjenestemanns frivillige fratredelse opphever brudd på Clayton-loven, vil undergrave myndighetenes evne til å håndheve loven, legger innleveringen til.
I tillegg hevder FTC og DOJ at å titulere en tjenestemann som en styreobservatør uten stemmerett i stedet for et fullverdig medlem ikke beskytter dem eller deres selskaper fra ansvar i henhold til Clayton Act. FB ba retten om å unngå å avgjøre noe annet.
Posten har kontaktet DOJ og FTC for kommentarer.
Hoffman, medgründeren av LinkedIn, har fungert som uavhengig styremedlem i Microsofts styre siden 2017. Han er også partner i tech venture-firmaet Greylock.
Hoffman, en original investor i OpenAI, ble med i styret i 2018. Han trakk seg fra styret i mars 2023, med henvisning til bekymring for at hans investeringer i firmaer som samarbeider med OpenAI ville være en interessekonflikt.
«For å være tydelig, siden starten har OpenAI og dets styre vært veldig nøye med å overvåke og unngå konflikter til dags dato,» skrev Hoffman i et LinkedIn-innlegg den gang.
Microsoft investerte ikke i OpenAI før i 2019, da det strømmet inn 1 milliard dollar i selskapet. Siden har den forpliktet seg til mer enn 13 milliarder dollar.
Templeton er en langvarig Microsoft-leder som fungerte som observatør uten stemmerett i OpenAIs styre fra «omtrent 29. november 2023 til 9. juli 2024, da det ble bredt rapportert at hun trakk seg etter fornyet håndhevelse av FTC av Clayton Acts forbud mot sammenlåsende direktorater», ifølge Musks søksmål.
«Hensikten med forbudet mot sammenkobling av direktorater er å forhindre deling av konkurransesensitiv informasjon i strid med antitrustlovene og/eller å gi et forum for koordinering av annen konkurransebegrensende aktivitet,» heter det i Musks klage.
«Å tillate Templeton og Hoffman å tjene som medlemmer av OpenAI, Inc.s styre undergravde dette formålet.»
Representanter for Musk, Microsoft, OpenAI og Hoffman returnerte ikke umiddelbart forespørsler om kommentarer.
Musk var med å grunnlegge OpenAI, men ble bitre rivaler med Altman etter uenighet om firmaets retning. Musk har siden grunnlagt xAI, som konkurrerer direkte med ChatGPT-produsenten.
I desember ba Musk retten om å blokkere OpenAIs planer om å gå over til en profittstruktur.
«Aldri før har et selskap gått fra skattefri veldedighet til en 157 milliarder dollar for profitt, markedslammende gorgon – og på bare åtte år,» heter det i Musks søksmål.
OpenAI har på sin side sagt at Musks påstander er verdiløse og anklaget ham i en tidligere sak for å forfølge saken som en del av en «stadig mer buldrende kampanje for å trakassere OpenAI for hans eget konkurransefortrinn.»
