Et preseason-spill med sikkerhetskopier handler for det meste om å holde teltspillerne trygt innesluttet på sidelinjen mens de sorterer ut dyrebare jobber bakerst i listen.
Og så, Giants’ 10-6-tap mot Jets lørdag kveld i deres årlige sommerkamp på MetLife Stadium betydde ingenting for gutta som faktisk vil være der ute når den virkelige tingen går ned.
Ingen av Giants’ forventede startende, bortsett fra midtpunktet John Michael Schmitz, tok banen da Giants stengte en 1-2 preseason på en svak måte.
Schmitz gikk ut med en ankelskade og nå skal det bli interessant å se om han kan komme tilbake om to uker, da Giants åpner sesongen hjemme 8. september mot Vikings.
Det som skjedde var viktig for individuelle spillere på spillelisten, men det som fant sted tidligere i uken ga mer et barometer på hvor klare førstelagets Giants er for kampene som teller.
Giants og Jets deltok i en felles trening sist onsdag, og det er trygt å si at da Giants gikk om bord på bussene sine tilbake fra Florham Park, visste de at de hadde mye arbeid å gjøre, på begge sider av ballen.
I forsvar ble noen av gigantenes verste frykt – eller bekymringer – realisert da deres sekundære strev med å forhindre at ballen svevde over hodet på dem og inn i hendene på Jets-mottakere.
På ett spill kastet Aaron Rodgers et kast til Garrett Wilson, som løp seg fri, da Deonte Banks og Nick McCloud hadde mye suksess mot ham. Allen Lazard slo Tre Hawkins for et touchdown.
Tyrod Taylor, som fungerte som Giants backup quarterback de siste to sesongene, løsnet en av sine høybuede dypballer og Jason Brownlee løp under den.
«Det var to dypballer,» sa safety Jason Pinnock til The Post. «Når du virkelig ser på det, en, vi må bare holde øynene nede, mer disiplinert nedover i feltet. Det var en av de tingene, Tyrod slo bakfoten og lot den tingen fly, [Brownlee] tok den med ro, falt, løp fremover. Vi er i NFL. Flott ball, flott fangst. Den andre var en slags byst. Uakseptabelt, noe vi må fikse.»
Det var ikke like ensidig på banen der Giants-angrepet gikk mot det røffe Jets-forsvaret.
Daniel Jones løp etter en touchdown og kastet en scoring til tight-enden Chris Manhertz. I den to minutter lange øvelsen burde Jones hatt en lang avslutning til Malik Nabers, men nybegynneren slapp ballen.
For det meste så Giants metodiske ut, med Jones som valgte å kaste ned og ga ballen til løpebackene sine.
Hvorfor så konservativ?
«Alt i alt synes jeg vi gjorde det ganske bra,» sa mottaker Darius Slayton. «Måten de spiller forsvar på er å ta bort de dype tingene, få deg til å gå den lange, harde veien som, i en treningssetting, ser veldig hverdagslig ut og ser ut som vi ikke får til noe. Når du ikke takler folk, har du ingen anelse om hvor langt noen ville ha løpt med et stikk eller en løperygg med et ødelagt løp. Det ender opp med å se ut som en fem-yard, uansett gevinst. Det er slik de spiller forsvar og vi tok bare det de ga oss stort sett hele dagen. Du kan ikke bare tvinge det opp.»
Jets tok stor glede av å ta den til Giants.
«Jeg er sikker på at de gikk bort fra det og følte seg ganske bra med seg selv, de inneholdt oss ganske bra,» sa Slayton, «men jeg mener, jeg vil argumentere i en ekte kamp at du ikke kan spille tilbake i fire kvarter, kl. et punkt må du komme opp. Det er hva det er.»
To fellestreninger med Lions og en med Jets ga mer i veien for vedvarende utfordringer enn noe Giants-starterne opplevde i sommer, ettersom deres preseason-aksjon var begrenset.
«Jeg føler det var bra arbeid, god konkurranse,» sa Pinnock. «Når du kan gå mot et annet lag, et annet opplegg, de prøver å finne ut av oss, vi finner dem ut, er det en utfordring for oss og en utfordring for dem. Bare live action og til slutt å få den handlingen kontra en annen farge.»
Neste live action teller, på ordentlig.
