Superhelter redder også den virkelige verden.
En studie publisert i The Journal of Psychology i august fant at superheltfilmer kan fremme prososial atferd – handlinger som gagner andre mennesker eller samfunnet som helhet.
Forskere ønsket å se hvordan filmene som typisk er fylt med vold påvirker seerne når det gjelder empati og moralsk resonnement.
Studien involverte to eksperimenter, hver med 200 brasilianske deltakere, som ble tildelt enten en eksperimentell gruppe eller kontrollgruppe. De i den eksperimentelle gruppen så et 3-minutters og 47-sekunders klipp fra 2016s «Batman v Superman: Dawn of Justice» der Ben Afflecks Batman redder en tatt kvinne fra væpnede skurker.
Kontrollgruppen så i mellomtiden en video av fargerike former som danner forskjellige mønstre.
Alle deltakerne måtte deretter fullføre en prososial atferdsoppgave, som innebar at de delte ut sjokoladebiter til fremtidige deltakere. Deres mål på prososial atferd ble bestemt basert på hvor mange sjokolader de delte ut.
I tillegg ble deltakernes nivå av empati målt etter å ha sett videoene. Skalaen har tre typer empati: affektiv empati (dele andres følelser), kognitiv empati (forstå andres følelser) og assosiativ empati (relaterer til noen andre basert på deres følelser).
Det andre eksperimentet innebar moralsk rettferdiggjørelse, der deltakerne måtte avgjøre om de mente Batman var berettiget til å være voldelig i filmen.
Resultatene oppdaget at deltakere som så scenen i «Batman v Superman: Dawn of Justice» hadde høyere nivåer av empati. De hadde den høyeste assosiative empatien, noe som betyr at de forholdt seg til at Batman ble voldelig for å redde noen.
Deltakerne som så klippet fra filmen ga imidlertid ikke en betydelig mengde mer sjokolade enn deltakerne som så videoen av de fargerike formene.
Likevel scoret superheltgruppen høyere på empatiskalaen totalt sett.
I mellomtiden fant den andre studien at moralsk resonnement spilte en stor rolle i de prososiale atferdstestene. Deltakere på superheltområdet fant Batmans handlinger som moralske og rettferdiggjorte, og derfor var det mer sannsynlig at de gjorde ting for å hjelpe andre mennesker.
Studien påpekte noen feil ved resultatene, for eksempel mulige distraksjoner som kan ha oppstått når deltakerne så på videoene.
Det ble også nevnt at sjokoladefordelingen var den eneste prososiale atferdsoppgaven som ble brukt i studien, og den oppgaven er ikke den avgjørende faktoren for å bestemme prososiale handlinger i den virkelige verden.
I fjor fant en annen studie fra International Journal of Research at superheltfilmer har ulike negative effekter på seerne, inkludert økt aggresjon, redusert oppmerksomhetsspenn, redusert kritisk tenkning, økt angst og stress, redusert fysisk aktivitet, sexisme, rasisme og flere.
Denne siste studien fra The Journal of Psychology, som ble forfattet av Isabella Leandra Silva Santos og Carlos Eduardo Pimentel, viser imidlertid at det er langt mer positivt ved å se superheltfilmer enn de fleste sikkert har skjønt.
Og foruten de sjeldne unntakene som «Joker 2», fortsetter de fleste superheltfilmer som «Deadpool og Wolverine» å nyte suksess på kino etter alle disse årene.
