Hva er det som spiser kresne? Vel, det kan være medfødt.
Å mate barn med ganer er en daglig kamp som plager foreldre over hele verden – men ny forskning hevder nå at problemet kan ligge i en litens DNA, i stedet for hva mor eller far lagde til middag.
«Barns masete spising er en viktig årsak til bekymring for omsorgspersoner, som ofte klandrer seg selv, eller får skylden av andre, for barnets begrensede dietter eller matavvisning,» bemerket atferdsspesialister fra University College London i en rapport fra 19. september.
Ekspertene definerte «matforstyrrelse» eller «FF» som «tendensen til å spise et lite utvalg matvarer på grunn av kresen og/eller motvilje mot å prøve ny mat.»
«Denne studien indikerer at FF er under sterk genetisk påvirkning,» sa analytikerne, «som kan forbli innflytelsesrik gjennom hele barndommen.»
Kresne matelskere, både unge og gamle, har høyere risiko for helseproblemer på grunn av deres begrensede dietter.
Akademikere advarte nylig om at det å la en katt utelate en viss mat, og bare innta deres foretrukne snacks – vanligvis pølser, Mac og ost og pizza – kan forårsake en tilstand kjent som Avoidant Restrictive Food Intake Disorder, eller ARFID. Lidelsen forårsaker frykt for handlingen eller følelsen av å spise visse matvarer.
Nature Mental Health, en britisk biobank, fant også at ungdommer som bærer sine restriktive regimer inn i voksen alder, har dårligere kognitiv funksjon enn folk med bredere smak for alle matvaregruppene.
Men akademikere fra University College London forsøkte å identifisere roten til matresistens hos visse mennesker.
Teamet undersøkte foreldrene til 2400 sett med identiske og broderlige tvillinger over hele Storbritannia, med tikes i alderen fra 16 måneder til 13 år. De fant at genetiske forskjeller hos barn sto for 60 % av variasjonen i matforstyrrelser etter 16 måneder, og steg til over 74 % mellom 3 og 13 år.
Forskerne sammenlignet likheten mellom mattvillinger, som deler 50 % av genene sine, med likheten med matforstyrrelser hos eneggede tvillinger, som deler 100 % av genene sine.
Undersøkere fant ut at de broderlige parene ikke delte likheten i maten like mye som de identiske parene, noe som indikerer en stor genetisk påvirkning.
Miljøfaktorer – som å sitte sammen som en familie for å spise måltider og maten som spises hjemme – spiller også en betydelig rolle i tendenser til kresne spisevaner, men bare i småbarnsalderen, ifølge funnene.
Clare Llewellyn, en seniorforfatter av studien, sa i en utgivelse: «Dette antyder at intervensjoner for å hjelpe barn å spise et bredere spekter av matvarer, som å gjentatte ganger utsette barn for den samme maten regelmessig og tilby en rekke frukt og grønnsaker, kan være mest effektiv i de aller første årene.»
Og Zeynep Nas, seniorstudieforfatteren, håper forskningen hennes lindrer foreldrenes skam og skylden de fleste mødre og fedre føler under kampen for å få babyen til å spise.
«Denne oppførselen er ikke et resultat av foreldreskap,» forsikret hun og la til, «masete spising er ikke nødvendigvis bare en ‘fase’, men kan følge en vedvarende bane.»
