Sofapoteter, gled deg: å slappe av er kanskje ikke så ille – i hvert fall for hjernen din.
Mens trening er kjent for å bidra til å redusere risikoen for demens, tyder ny forskning på at selv en liten endring i hvordan du bruker tiden på å sitte, kan også gjøre en forskjell.
Det er velkomne nyheter for amerikanere, som tilbringer gjennomsnittlig 9,5 timer om dagen klistret til setene sine, enten de er på jobb eller slapper av hjemme.
«Sedentær atferd er vanlig, men heldigvis kan den også modifiseres,» sa Mats Hallgren, hovedforfatter av studien og seniorforsker ved Karolinska Institutet i Sverige, i en pressemelding.
«Vår studie viser at ikke all sitting er den samme – hvordan vi bruker hjernen mens vi sitter kan være en viktig faktor for fremtidig kognitiv og mental helse,» la han til.
For å grave dypere inn i hvordan våre stillesittende vaner påvirker kognisjon, fulgte Hallgren og hans kolleger 20 811 svensker i alderen 35 til 64 år over nesten to tiår.
Ved starten fylte deltakerne ut detaljerte spørreskjemaer om sine daglige vaner, inkludert hvor mye tid de brukte på passive aktiviteter, som å se på TV eller høre på musikk, kontra mentalt aktive, som kontorarbeid, strikking, kortspill eller andre hjerneengasjerende oppgaver.
I gjennomsnitt rapporterte de 116,3 minutter per dag med passiv sitting og 239,9 minutter per dag med mentalt aktiv sitting.
Spol frem 19 år, og forskerne sjekket Sveriges nasjonale helsejournaler for å se hvem som utviklet demens, et syndrom preget av gradvise nedgang i hukommelse, tenkning og kommunikasjonsevner som forstyrrer dagliglivet.
I løpet av den tiden ble 569 deltakere diagnostisert, og funnene antydet at hvordan de brukte sittetiden kunne ha spilt en rolle.
Forskerne fant at hver ekstra time per dag med mentalt aktiv sitting var knyttet til en 4% lavere risiko for demens. Enda bedre, å bytte en times passiv sitting med en time mentalt aktiv sitting reduserte risikoen for demens med 7 %.
«Vi fant at lengre perioder med mentalt passiv stillesittende atferd var assosiert med en høyere risiko for demens,» forklarte Hallgren. «Når passivt sittende i stedet ble erstattet med mentalt aktive aktiviteter, reduserte risikoen.»
Interessant nok var fordelene med mentalt aktiv sitting sterkere for deltakere i alderen 50 til 64 enn for de i slutten av 30- og 40-årene, noe som tyder på at eldre voksne kan få mer hjernebeskyttelse fra å holde sinnet opptatt mens de tar litt fysisk nedetid.
Forskerne mistenker at noe som kalles kognitiv reserve kan være på spill.
Kognitiv reserve fungerer som et mentalt sikkerhetsnett, og hjelper hjernen din med å improvisere og finne nye måter å få ting gjort på, og holder deg skarp selv om aldring, sykdom eller skade tar sin toll.
Studieforfatterne antyder at mentalt aktivt arbeid midt i livet kan bygge denne reserven, med dens beskyttende virkninger som først viser seg senere i livet.
Bildestudier støtter dette, og viser reelle endringer i både strukturen og funksjonen til voksnes hjerner som holder seg mentalt aktive gjennom arbeid, sosiale aktiviteter og andre intellektuelle sysler.
Forskerne teoretiserte også at eldre voksne kan få en ekstra hjerneboost av hvordan de bruker sittende tiden sin – delta i kognitivt stimulerende fritidsaktiviteter som å lese, skrive eller gjøre gåter – mens yngre voksne, som ofte sitter fast på jobb, kan få mental stimulering, men også høyere nivåer av stress.
«Selv om all sitting innebærer minimalt energiforbruk, kan det differensieres av nivået av hjerneaktivitet,» sa Hallgren.
«Hvordan vi bruker hjernen vår mens vi sitter ser ut til å være en avgjørende faktor for fremtidig kognitiv funksjon og, som vi har vist, kan det forutsi utbruddet av demens.»
Men studien hadde sine begrensninger.
For det første rapporterte deltakerne om vanene sine tilbake i 1997, lenge før smarttelefoner, sosiale medier og endeløs strømming tok over. Rutinene deres endret seg sannsynligvis i løpet av den 19-årige oppfølgingen, noe dataene ikke fanget opp.
Likevel sa Hallgren at funnene er verdt å ta hensyn til, spesielt i dagens stillesittende verden. Over hele USA oppfyller bare 1 av 4 voksne og 1 av 5 ungdommer retningslinjene for fysisk aktivitet for aerobe og muskelstyrkende aktiviteter – noe som betyr at de fleste bruker alt for mange timer i stolen.
«Vår studie legger til observasjonen at ikke all stillesittende atferd er likeverdig; noen kan øke risikoen for demens, mens andre kan være beskyttende,» sa Hallgren.
«Det er viktig å forbli fysisk aktiv når vi blir eldre, men også mentalt aktive – spesielt når vi sitter.»
Tross alt, hvis en liten justering mens du sitter kan hjelpe til med å avverge demens, kan det være verdt å bytte litt sofatid for litt hjerneforsterkende aktivitet.
Over hele landet lever omtrent én av ti eldre voksne med demens, den vanligste formen er Alzheimers sykdom.
Etter hvert som den amerikanske befolkningen blir eldre, forventes disse tallene å stige. Forskere anslår at 42% av amerikanere over 55 til slutt vil utvikle demens, med kvinner og svarte voksne som står overfor høyere risiko.
Innen 2060 anslås tilfeller over hele landet å dobles, med omtrent 1 million nye diagnoser hvert år.
