Havnearbeidere ved havner fra Maine til Texas begynte å gå streikene tidlig tirsdag i en streik over lønn og automatisering som kan gjenopplive inflasjonen og forårsake mangel på varer hvis det varer mer enn noen få uker.
Kontrakten mellom havnene og rundt 45.000 medlemmer av International Longshoremen’s Association gikk ut ved midnatt, og selv om det ble rapportert om fremgang i samtalene mandag, gikk arbeiderne ut i streik.
Streiken som berører 36 havner er den første fra fagforeningen siden 1977.
Arbeidere begynte å streife ved havnen i Philadelphia like etter midnatt, og gikk i en sirkel ved en jernbaneovergang utenfor havnen og ropte «Ingen arbeid uten en rettferdig kontrakt».
Fagforeningen hadde meldingstavler på siden av en lastebil hvor det sto: «Automation Hurts Families: ILA Stands For Job Protection.»
US Maritime Alliance, som representerer havnene, sa mandag kveld at begge sider hadde flyttet fra sine tidligere lønnstilbud, men da streiklinjene gikk opp like etter midnatt, var det tydelig at ingen avtale var oppnådd.
Fagforeningens åpningstilbud i samtalene var en lønnsøkning på 77 % i løpet av kontraktens seks år lange levetid, og president Harold Daggett sa at det er nødvendig for å gjøre opp for inflasjon og år med små økninger.
ILA-medlemmer tjener en grunnlønn på rundt $81.000 per år, men noen kan trekke inn over $200.000 årlig med store mengder overtid.
Men mandag kveld sa alliansen at de hadde økt tilbudet til 50 % økning over seks år, og de lovet å holde grensene for automatisering på plass fra den gamle kontrakten.
Fagforbundet ønsker et fullstendig forbud mot automatisering. Det var ikke klart hvor langt fra hverandre begge sider er.
«Vi håper at dette kan tillate oss å fullt ut gjenoppta kollektive forhandlinger rundt de andre utestående problemene i et forsøk på å komme til enighet,» heter det i alliansens uttalelse.
Fagforeningen svarte ikke på forespørsler om kommentarer til samtalene mandag kveld, men sa tidligere på dagen at havnene hadde avslått krav om en rettferdig kontrakt og alliansen virket innstilt på en streik. De to sidene har ikke hatt formelle forhandlinger siden juni.
Alliansen sa at tilbudet tredoblet arbeidsgiverbidrag til pensjonsordninger og styrket helsetilbud.
I løpet av mandagen var noen havner allerede i gang med å forberede streik. Port of Virginia, for eksempel, var i ferd med å stanse operasjoner.
Den aksepterte det siste innkommende toget for levering kl. 08.00, stengte portene for innkommende lastebiler kl. 12.00 og krevde at skip skulle forlate kl. 13.00. Lasteoperasjoner ble stoppet kl. 18.00
«Vi håndterer dette akkurat som vi ville gjort under rampen opp til en mulig orkan,» sa Joe Harris, havnens talsperson, til Associated Press.
«Og vi vil bringe den tilbake på nettet akkurat som vi ville komme oss etter en orkan. Vi har et erfarent team. Vi har gjort dette tidligere.»
Eksperter i forsyningskjede sier at forbrukere ikke vil se en umiddelbar effekt av streiken fordi de fleste forhandlere lager opp varer, og flytter frem forsendelser av julegaveartikler.
Men hvis det går mer enn noen få uker, vil en arbeidsstans betydelig snerre landets forsyningskjede, noe som potensielt kan føre til høyere priser og forsinkelser i varer som når husholdninger og bedrifter.
Hvis streiken trekkes ut, vil det tvinge bedrifter til å betale avsendere for forsinkelser og føre til at noen varer kommer for sent til høysesongen for shopping – noe som kan påvirke leveringen av alt fra leker eller kunstige juletrær til biler, kaffe og frukt.
Streiken vil sannsynligvis ha en nesten umiddelbar innvirkning på forsyninger av bedervelige importvarer som bananer, for eksempel.
Havnene som er berørt av streiken håndterer 3,8 millioner tonn bananer hvert år, eller 75% av landets forsyning, ifølge American Farm Bureau Federation.
Det kan også snerre eksport fra østkysthavner og skape trafikkork ved havner på vestkysten, hvor arbeidere er representert av en annen fagforening.
Jernbaner sier at de kan øke for å frakte mer gods fra vestkysten, men analytikere sier at de ikke kan gjøre opp lasten som håndteres østover.
«Hvis streikene fortsetter, vil de forårsake enorme forsinkelser i hele forsyningskjeden, en ringvirkning som uten tvil vil rulle inn i 2025 og forårsake kaos i bransjen,» bemerket Jay Dhokia, grunnlegger av supply chain management og logistikkfirmaet Pro3PL.
JP Morgan estimerte at en streik som stenger havner på øst- og gulfkysten kan koste økonomien 3,8 til 4,5 milliarder dollar per dag, og noe av det gjenopprettes over tid etter at normal drift gjenopptas.
Streiken kommer bare uker før presidentvalget og kan bli en faktor hvis det blir mangel.
Forhandlere, leverandører av bildeler og importører av biler hadde håpet på et oppgjør eller at president Joe Biden ville gripe inn og avslutte streiken ved å bruke Taft-Hartley Act, som tillater ham å søke en 80-dagers avkjølingsperiode.
Men under en utveksling med journalister på søndag, sa Biden, som har jobbet for å dømme fagforeningsstemmer for demokrater, «nei» da han ble spurt om han planla å gripe inn i den potensielle arbeidsstansen.
En tjenestemann i Det hvite hus sa mandag at administrasjonen etter Bidens anvisning har vært i regelmessig kommunikasjon med ILA og alliansen for å holde forhandlingene fremover.
Presidenten instruerte stabssjef Jeff Zients og National Economic Council-direktør Lael Brainard til å kalle sammen alliansens styremedlemmer mandag ettermiddag og oppfordre dem til å løse tvisten rettferdig og raskt – på en måte som redegjør for suksessen til rederier de siste årene og bidragene. av fagforeningsarbeidere.
