Helen Gallagher, som vant to Tony Awards på Broadway, er død. Hun var 98.

Gallager døde søndag på et sykehus på Manhattan.

Hennes død ble bekreftet av Edith Meeks, den utøvende og kunstneriske lederen ved New Yorks Herbert Berghof Studio, hvor Gallagher underviste i klasser.

Playbill ga ut en uttalelse på Instagram om Gallaghers død.

«Vi er triste å rapportere at to ganger Tony-vinner Helen Gallagher har gått bort i en alder av 98. Våre kondolanser går ut til hennes familie, venner og fans,» heter det i uttalelsen.

Gallagher mottok sin første Tony for rollen som Gladys Bumps i gjenopplivingen av «Pal Joey» i 1952.

Hun vant sin andre Tony i 1971 for showet «No, No, Nanette», hvor hun spilte Lucille Early. Hun fikk også en Drama Desk Award for forestillingen.

Gallagher hadde sin første hovedrolle på Broadway i «Hazel Flagg» fra 1953. Hun fortsatte med å dukke opp i musikalene «The Pyjama Game», «Mame», «Finian’s Rainbow» og «Sweet Charity», som ga henne nok en Tony-nominasjon.

Hun opptrådte også i gjenopplivninger av «Guys and Dolls» og «Brigadoon».

Gallaghers siste Broadway-rolle var i «70, Girls, 70» i januar 2000.

Den avdøde stjernen fant også suksess på ABC-såpeoperaen «Ryan’s Hope.» Hun spilte den irske matriarken Maeve Ryan i showets 13-årige varighet fra 1975 til 1989.

Gallaghers opptreden vant hennes tre Daytime Emmy Awards av fem nominasjoner.

«Ryan’s Hope var den beste,» sa Gallagher i et intervju fra 1997 med RyansBarOnline. «Først av alt var det et halvtimes show – fantastisk rollebesetning og fantastisk skrevet. Det var mange ganger det var kjedelig, men som regel var det veldig interessant – menneskene var sentrert og hadde arbeid å gjøre.»

«Det var ikke bare et spørsmål om å sitte på sofaer og snakke om dine følelsesmessige problemer,» la hun til. «Det foregikk et liv på det stedet, kanskje fordi det var sentrert om en bar. Det var bare magi.»

Gallagher utbrøt at «Ryan’s Hope» var den best skrevne såpen noensinne.

«Og det er ikke så mye bare skrivingen, det er hele situasjonen,» forklarte hun. «Det ga komplikasjoner i det vanlige livet, men samtidig hadde det en fot i virkeligheten, noe som gjorde det så mye lettere å spille. Det var ikke Never Never Land. Det var en person og et sted. Det var kjempefint!»

I tillegg gjorde Gallagher gjesteopptredener på såpene «All My Children» og «One Life to Live». På 1990-tallet gjestet hun «Law & Order» og «The Cosby Mysteries».

I film var Gallagher i 1960-tallets «Strangers When We Meet» med Kirk Douglas og Kim Novak i hovedrollene, og «Roseland» fra 1977 med Geraldine Chaplin og Christopher Walken i hovedrollene.

Gallagher jobbet som fakultetsmedlem ved Herbert Berghof Studio i de senere årene av hennes liv.

Dele
Exit mobile version