En høytstående amerikansk tjenestemann avslørte tirsdag det han sa var nye detaljer om en underjordisk atomprøvesprengning som Kina angivelig utførte i juni 2020.
Assisterende utenriksminister Christopher Yeaw fortalte en begivenhet ved Hudson Institute tenketank i Washington at en avsidesliggende seismisk stasjon i Kasakhstan målte en «eksplosjon» med styrke 2,75 lokalisert 450 miles unna ved Lop Nor-testområdet i det vestlige Kina 22. juni 2020.
«Jeg har sett på tilleggsdata siden den gang. Det er veldig liten mulighet for at jeg vil si at det er noe annet enn en eksplosjon, en enestående eksplosjon,» sa Yeaw, og la til at dataene ikke stemte overens med gruveeksplosjoner.
«Det stemmer heller ikke helt overens med et jordskjelv,» sa Yeaw, en tidligere etterretningsanalytiker og forsvarstjenestemann som har en doktorgrad i atomteknikk. «Det er … det du ville forvente med en atomeksplosivtest.»
The Comprehensive Test Ban Treaty Organization, som er siktet for å oppdage atomprøvesprengninger, sa at det ikke var nok data til å bekrefte Yeaws påstand med tillit.
En talsperson for den kinesiske ambassaden i Washington sa at påstanden om at Kina gjennomførte en atomprøvesprengning var «helt ubegrunnet» og et forsøk på å «fabrikere unnskyldninger for å gjenoppta» amerikansk atomprøvesprengning.
«Dette er politisk manipulasjon rettet mot å forfølge kjernefysisk hegemoni og unndra seg sitt eget atomnedrustningsansvar,» sa Liu Pengyu, talsperson for den kinesiske ambassaden, i en e-postmelding.
«Kina oppfordrer USA til å bekrefte de fem atomvåpenstatenes forpliktelse om å avstå fra kjernefysiske tester, opprettholde den globale konsensus mot kjernefysiske tester og ta konkrete skritt for å sikre det internasjonale atomnedrustnings- og ikke-spredningsregimet,» la Liu til.
USAs president Donald Trump presser Kina til å slutte seg til USA og Russland for å forhandle om en erstatningspakt til New START, den siste strategiske avtalen om atomvåpenbegrensning mellom USA og Russland, som utløp 5. februar.
Traktatens utløp har ført til bekymring for at verden er på randen av et akselerert atomvåpenkappløp.
KINA NEKKER ATOMPRØVNING
Kina, som har signert, men ikke ratifisert, den internasjonale traktaten fra 1996 som forbyr atomtesting, nektet for å sette i gang en underjordisk atomprøvesprengning etter at USA for første gang utrettet påstanden på en internasjonal konferanse tidligere denne måneden. Kinas siste offisielle underjordiske test fant sted i 1996.
Den seismiske stasjonen PS23 i Kasakhstan er en del av et verdensomspennende overvåkingssystem som drives av Comprehensive Test Ban Treaty Organization (CTBTO).
Organisasjonens eksekutivsekretær, Robert Floyd, sa i en uttalelse at PS23-stasjonen registrerte «to svært små seismiske hendelser» med 12 sekunders mellomrom den 22. juni 2020.
CTBTOs overvåkingssystem kan oppdage «hendelser» i samsvar med atomprøvesprengninger med utbytte på 551 tonn TNT eller mer, sa han.
«Disse to hendelsene var langt under det nivået. Som et resultat, med disse dataene alene, er det ikke mulig å vurdere årsaken til disse hendelsene med sikkerhet,» sa Floyd.
Yeaw sa at Kina prøvde å skjule testen ved å bruke en metode kjent som decoupling, der enheten detoneres inne i et stort underjordisk kammer for å redusere størrelsen på sjokkbølgene den sender gjennom den omkringliggende steinen.
I likhet med Kina har USA signert, men ikke ratifisert, testforbudet.
I henhold til folkeretten er begge land forpliktet til å opprettholde pakten.
USA gjennomførte sin siste underjordiske kjernefysiske test i 1992 og har vært avhengig av et program på flere milliarder dollar som bruker avanserte verktøy og superdatamasimuleringer for å sikre at kjernefysiske stridshoder fungerer som de skal.
Kina har avvist Trumps oppfordring om å forhandle frem en treveistraktat for å erstatte New START, og hevder at dets strategiske atomarsenal er overskygget av Washington og Moskva, verdens største atommakter.
Pentagon sier at Kina nå har mer enn 600 operative stridshoder og gjennomfører en stor utvidelse av sin strategiske atomstyrke. Den anslår at Kina vil stille med mer enn 1000 stridshoder innen 2030.
