WASHINGTON-Høyesterett fredag innvilget Trump-administrasjonens påstand om å kutte hundrevis av millioner av dollar i lærerutdanning som en del av dens anti-Dei-innsats, mens et søksmål fortsetter.
Justices delte 5-4, med sjefsjef John Roberts som ble med de tre liberale rettferdighetene i dissens.
Kuttene til mer enn 100 programmer hadde blitt midlertidig blokkert av en føderal dommer i Boston, som fant ut at de allerede påvirket treningsprogrammer som hadde som mål å ta opp en landsomfattende lærermangel. Den føderale ankedomstolen i Boston vendte bort en anke fra administrasjonen for å la dem gjenoppta.
Nødsappellen er blant flere Høyesterett vurderer der justisdepartementet argumenterer for at dommere under domstol feil har hindret president Donald Trumps agenda.
Fredagens ordre var første gang, i tre forsøk, at landets høyeste domstol ga administrasjonen hva den ønsket på nødbasis.
Den amerikanske distriktsdommeren Myong Joun ga ut en midlertidig tilbakeholdelsesordre som ble søkt av åtte demokratiske ledede stater som hevdet at kuttene sannsynligvis ble drevet av innsats fra Trumps administrasjon for å eliminere mangfold, egenkapital og inkluderingsprogrammer.
Den republikanske presidenten har også signert en utøvende ordre som ber om demontering av utdanningsavdelingen, og hans administrasjon har allerede begynt å overprøve mye av arbeidet, inkludert å kutte dusinvis av kontrakter den avskjediget som «våknet» og sløsing.
De to programmene som er omtalt – lærerkvalitetspartnerskapet og støtter effektiv pedagogutvikling – gir mer enn $ 600 millioner i tilskudd til lærerforberedelsesprogrammer, ofte i fagområder som matematikk, vitenskap og spesialundervisning, har statene hevdet. De sa at data har vist at programmene hadde ført til økt læreroppbevaringstall og sørget for at lærere forblir i yrket utover fem år.
Til tross for at Joun fant at programmene som allerede ble berørt, skrev Høyesteretts konservative flertall at statene kan holde programmene i gang med sine egne penger for nå. Derimot sa flertallet i en usignert mening at den føderale regjeringen sannsynligvis ikke ville være i stand til å gjenopprette kontantene hvis den til slutt vinner søksmålet.
Rettferdighet Elena Kagan skrev i dissens at det ikke var noen grunn til rettens nødinngrep.
«Ingen steder i papirene forsvarer regjeringen lovligheten av å kansellere utdanningstilskuddene som er omtalt her,» skrev Kagan.
I en egen mening skrev rettferdighet Ketanji Brown Jackson: «Det er utenfor forbausende at et flertall av Justices tenker regjeringens søknad som en nødsituasjon.»
___
