Oppgradere noen?
Gratis sprit, tidlig ombordstigning og ekstra puter er kanskje ikke de eneste fordelene med å fly på første klasse.
Kjent i daglig tale som «økonomiklassesyndrom», dyp venetrombose, eller DVT, er en livstruende medisinsk tilstand som oppstår når en blodpropp dannes i en vene som ligger nær midten av kroppen – noe som gjør det vanskeligere å finne og få tilgang.
DVT kan utvikle seg når som helst, men langdistanseflyvninger og trange busseter kan forsterke risikoen.
Blokken dannes på grunn av mangel på kraftig blodsirkulasjon, ofte forårsaket av å sitte i samme stilling over lengre tid. Etter hvert som blodproppen dannes, vil mange individer føle akutt smerte og hevelse i nærheten av stedet.
Anslagsvis 1 million amerikanere vil utvikle DVT årlig, og opptil 100 000 vil dø av det.
Dr. Pinakin V. Parekh, en kardiolog ved Singapores Harley Street Heart and Vascular Centre, sier til CNBC at hvor du sitter på flyet kan ha betydning for sannsynligheten din for å utvikle DVT, «Teoretisk sett mennesker som er i bedre klasser av flyreiser – business class, første klasse — ha mer plass å bevege seg på, strekke bena. Så alt handler om eiendom i flyet.»
Selv om det kalles «økonomiklassesyndrom» bemerker Dr. Parekh at DVT ikke diskriminerer og er mer knyttet til mobilitet enn kabinklasse, «kan det være den eneste flyreisen i livet ditt hvis du bestemmer deg for ikke å flytte.»
I tillegg til å fly, er en økt risiko for DVT assosiert med tilsvarende lange perioder med stillesittende. En ung spiller i England mistet livet etter timer med å spille videospill under covid-19-sperringen.
DVT påvirker de dypeste venene i kroppen din, vanligvis i bena eller bekkenet, selv om det har vært kjent å forekomme i armene også. Per Mayo Clinic inkluderer symptomer på DVT hevelse, smerte, varmefølelse og endringer i hudfarge.
Noen mennesker som utvikler tilstanden har imidlertid ingen symptomer i det hele tatt.
Hvis den ikke behandles, kan DVT resultere i en lungeemboli. Den ofte dødelige tilstanden er forårsaket av en blodpropp som løsner og tar seg til lungene, og blokkerer dermed lungearterien og reduserer oksygen i blodet.
Dr. Robert Lookstein, professor i radiologi og nestleder for intervensjonstjenester ved Mount Sinai Health System, fortalte The Post. «Ti til 30 prosent av lungeemboliene vil ikke overleve. Det er forbundet med betydelig dødelighet.»
Det er en rekke risikofaktorer forbundet med DVT, som fedme, røyking, graviditet, hjertesykdom, visse medisiner og hormonbehandlinger som prevensjon.
Flying er imidlertid sin egen type risikofaktor.
«Stereotypen er personen som drikker en dobbel latte, setter seg på et sete i bussklassen som flyr over hele landet, har en scotch, sovner og våkner syv timer senere,» sa Dr. Lookstein. «De har ikke beveget seg, de er dypt dehydrerte og de har en blodpropp.»
I følge Dr. Lookstein setter kombinasjonen av passivitet, dehydrering og et trangt rom den flyreisende i spesifikk fare.
Dr. Parekh sier at langdistanseflyvninger utgjør den største risikoen for DVT, men de med kortere pendler er ikke immune, «Folk pleide å definere langdistanseflyvninger som åtte timer,» sa han, «men det er noen data som tyder på at selv fire timer nå anses som lang nok.»
Selv om risikoen ikke kan elimineres helt, sier Dr. Lookstein at den kan reduseres.
«Min tommelfingerregel som jeg gir pasientene mine, er at hver gang du er på reise, bør du være oppe og bevege deg annenhver time eller så. Hvis du kjører bil, bør du stoppe, gå rundt, få en flaske vann. Alt utover noen få timer er usunt, enda mer bekymrende hvis du er på en trang plass som en kompaktbil eller sete i bussklasse.»
Mayo Clinic foreslår også å sirkle anklene mens du sitter, drikke mye vann og bruke støttestrømper under flukt.
For flygere som ikke har råd til førsteklasses, foreslår Parekh å velge et gangsete, som «oppmuntrer deg til å gå opp og begynne å gå mye lettere fordi når du er helt inne i raden, er du alltid bekymret for at du er forstyrrer fyren [next to you].»
