Den brennende fagforeningssjefen Harold Daggett har lenge vært en trofast talsmann for arbeidere, selv om han har levd i luksus, eid en yacht og kjørt Bentley – og kjempet mot påståtte bånd til mafiaen.
Med en poloskjorte med en tykk gullmedalje rundt halsen, var den 78 år gamle Daggett, som som president for International Longshoremen’s Association leder havnestreikene som strekker seg fra Maine til Texas, utsatt for teatralsk oppblomstring i et septemberintervju som han rustet opp til streiken.
«De kommer til å bli slik,» sa Daggett og tok tak i nakken hans i en kvelende gest. «Jeg vil forkrøple deg. Jeg vil forkrøple deg, og du aner ikke hva det betyr. Ingen gjør det.»
Siden i fjor har Daggett truet med å stenge de 36 havnene som dekkes av fagforeningen hans hvis «pengegale» rederier nektet å utstede lønnsøkninger og beskyttelse for arbeidere mot industriautomatisering.
«Hvem skal støtte [workers’] familier? Maskiner? Maskiner har ikke familier,» sa han tidligere.
I mellomtiden hentet Daggett – har jobbet ved ILA i 57 år og tok roret som president i 2011 – inn $728 000 i kompensasjon fra ILA i fjor.
Han samlet inn ytterligere 173 000 dollar som president emeritus for en lokal fagforening, ifølge arbeidsavdelingens dokumenter.
Han bor i et hus på 7136 kvadratmeter til en verdi av 1,7 millioner dollar på en 10 mål stor tomt i Sparta, New Jersey, ifølge Zillow og NJ Property Records.
Til sammenligning tjener hans andre fagforeningssjefer ved AFL-CIO, Teamsters og bilarbeiderforeninger mindre enn $300 000 i året, ifølge en Politico-rapport.
Daggett eide tidligere Obsession – en 76 fots yacht – og familien hans skal ha sett ham glide rundt i en Bentley, ifølge The New York Times.
«Dude hadde flere yachter enn meg!» milliardær Tesla-grunnlegger Elon Musk skrev i et innlegg på X tirsdag.
I 2005 anklaget justisdepartementet Daggett for å være en «medarbeider» av den genovesiske kriminalitetsfamilien – en av de «fem familiene» i den amerikanske mafiaen.
Daggett tok vitneposten det året etter at føderale påtalemyndigheter anklaget ham for vold.
Han beskrev seg selv som et mål for mobben – selv om et frakk-mafia-medlem hadde vitnet om at Daggett var under mobbens tommel, rapporterte The New York Times.
I løpet av rettssaken forsvant en av Daggetts medtiltalte – Lawrence Ricci, en påstått stor mobbfigur –. Liket hans ble funnet uker senere i oppløsning i bagasjerommet på en bil utenfor en spisestue i New Jersey.
Riccis død forble uløst, selv om det sirkulerte spekulasjoner om at han ble drept etter å ha nektet å erkjenne seg skyldig for å unngå nyhetsrapporter om rettssaken.
Daggett ble frikjent i to saker – selv om den berømte svart-hvite mobbfilmen «On the Waterfront» var inspirert av hans langstrandsforening.
I løpet av årene har Daggett slått dårlig munn på Waterfront Commission – et reguleringsbyrå som ble inspirert av filmen og opprettet for å forhindre korrupsjon blant havnene i New York og New Jersey.
Daggett kalte kommisjonens anklager om mob-bånd for «total bulls–t» og et «mørkt, stygt angrep på italienske amerikanere».
«Det er en forbannet tragedie for Waterfront Commission å nyte frie tøyler og målrette mot italienske amerikanere som en del av deres historiske anti-arbeiderkampanje,» sa Daggett i 2022. «La oss være ekte her. Waterfront Commission har i flere tiår hevdet at gode jobber bare gikk til de med såkalte ‘mob-bånd’.»
Daggetts sønner – Dennis og John – tjener angivelig tilsvarende lun lønn i sine roller i fagforeningen.
Dennis, konserndirektøren for ILA, tjente 250 156 dollar i regnskapsåret som ble avsluttet desember 2022, ifølge ProPublica. John, general visepresident for Atlantic Coast District ILA, tjente angivelig 264 228 dollar i samme periode.
Nå bruker han sin varemerkeggression for å bekjempe leverandører, offentlige etater og til og med president Biden i streikene – noe som vil føre til forsyningskjedestopp og kan koste økonomien milliarder hver dag, ifølge JP Morgan.
Forhandlere, billeverandører og produksjonsimportører hadde håpet Biden ville innføre den føderale Taft-Hartley-loven, som lar amerikanske presidenter vedta en 80-dagers angrefrist som tvinger ansatte til å gå tilbake til jobb under visse arbeidskonflikter.
Men disse håpene ble feid bort da Biden mandag sa at han ikke «tror» på Taft-Hartley.
Daggett hadde hånet ideen under et intervju i begynnelsen av september.
«Tror du når jeg går tilbake i 90 dager, kommer de mennene til å gå på jobb på den brygga?» sa Daggett.
Han malte et bilde av virkningene av streikene over tid – og signaliserte at han var klar til å spenne seg ned for det lange løp.
«Alt i USA kommer på et skip,» sa Daggett under septemberintervjuet.
I løpet av den første uken av streikene vil medier dekke streikene, spådde han.
I løpet av den andre uken vil bilselgere slite med å holde på jobbene sine når bilforsendelser stopper, sa Daggett. Kjøpesentrene vil begynne å stenge i løpet av den tredje uken.
Deretter vil bygningsarbeidernes jobber være i fare, siden stål- og trelastforsendelser vil ligge etter.
«Alle hater langstrandsmennene nå fordi de nå innser hvor viktige jobbene våre er,» advarte fagforeningens leder.
