Enten du er en overutdannet egghead eller en videregående skole som slutter, er det en god sjanse for tankene dine kan bli forvirret av dollartallene som omgir USAs gjeld.
Uten tvil, onkel Sams utestående forpliktelse på 35 billioner dollar – ja, det er billioner, med en «T» – ser ut som et veldig, veldig stort tall. Tenk også på at i 2020 var totalen «bare» 27 billioner dollar. Frykt for gjeld føle så rett. Og Trumps lovede skattekutt ligger dødt foran. Eek!
Men det er også sant at forståsegpåere og politikere har sagt dette – skriker dette? – i mange, mange år.
Dette kan være den mest kontroversielle påstanden jeg har kommet med i denne spalten ennå, men jeg er ikke redd – og enda viktigere, du burde ikke være det heller. Det er fordi når tallene er sortert ut i reelle termer, har onkel Sam faktisk det mindre gjeld enn tidligere år, ikke mer.
Hvis det høres ut som malarkey – og med all støyen, man kan absolutt ikke klandres for å være skeptisk – la meg forklare.
Nøkkelpunktet å forstå her er at amerikansk gjeld er utstedt i amerikanske dollar. Den andre viktige tingen å forstå er at verdien av disse dollarene har krympet drastisk, takket være en flerårig, pandemi-indusert flodbølge av inflasjon.
Resultatet: USAs reelle nedbetalingskostnader på gjelden har også krympet drastisk. Siden COVID har den offisielle inflasjonen steget med hele 20 %. Men du og jeg vet at det egentlig var mer enn det – kanskje 30 %. Så 2020s $27 billioner ble krympet i reelle tilbakebetalingsvilkår med kanskje $6-8 billioner.
Kjære, de krympet gjelden! Eller sagt på en annen måte, inflasjon er din fiende, men det er Onkel Sams venn – alltid.
Som jeg har beskrevet i flere tidligere kolonner som denne: Overdreven pengeskaping fra sentralbanker utløser etterfølgende inflasjon, som til slutt etterfølges av lønnsvekst. Overflødig pengeskaping, deretter inflasjon, så lønnsvekst. Alltid, alltid, alltid.
Senere stiger onkels nominelle inntekt – fra flere, men devaluerte, skattekroner.
Har du noen gang lurt på hvorfor Federal Reserve vil ha 2% inflasjon? Hvorfor ikke null? Vel, 2 % virker lite, men hjelper virkelig med å håndtere onkels gjeld. Enkel aritmetikk. I 2024 vokser gjelden rundt 1,5 billioner dollar, kanskje maksimalt 1,7 billioner dollar. Men 2 % inflasjon reduserer 2024s gjeld på 35 billioner dollar i reell verdi etter inflasjon med 700 milliarder dollar – oppveier nesten halvparten av 1,5 billioner dollar … Funksjonelt fordampet!
Og resten? BNP er 29 billioner dollar. Med 2 % inflasjon og 2,5 % real økonomisk vekst, vokser BNP 4,5 % – eller 1,3 billioner dollar. Onkel Sam, i tillegg til 700 milliarder dollar inflasjonsfordelen, får omtrent 250 milliarder dollar av det tilbake i økt inntektsskatt. Trekk disse to tallene fra, la oss si den høye delen av det amerikanske gjeldsvekstanslaget på 1,7 billioner dollar, og det etterlater 550 milliarder dollar i ny gjeld.
Vi har diskutert onkels «totale gjeld». Det spiller neppe noen rolle. Det er delvis fordi siden 2021 har 1,3 billioner dollar av den nyopprettede gjelden blitt utstedt til dets egne byråer, litt som sparegrisen deres, eller som du låner ut til din ektefelle. Ingen netto rente utbetalt og ingen å utelukke.
Det som betyr noe er det som kalles «nettogjelden» som onkel skylder de utenfor onkel. Regnskap for det eliminerer alt unntatt 250 milliarder dollar på det meste av det som var igjen ovenfor.
Vi er tidlig ute med at onkels inntekt tar seg naturlig opp fra inflasjonen etter 2020. Det vil – holde onkels gjeldsbetjeningskostnader i forhold til inntektene under historiens høyder – helt på eller lavere enn 1980-tallet. Faktum. Da var vi ok. Vi ordner oss nå.
Et annet faktum: Hvis vi virkelig nærmet oss en sann gjeldskrise, ville langsiktige renter allerede kanskje vært dobbelt så høye som de er nå … eller neseblod høyere. Obligasjonsmarkedet priser virkeligheten, ikke overdrivelse. Hvor dumme tror du egentlig langsiktige långivere er?
Mer gjeld er ikke ønskelig. Det som er virkelig ille er at offentlige utgifter øker som en prosent av BNP – den voksende vampyren på ryggen vår. Som jeg lærte via Milton Friedman på 1960-tallet, hvis onkel bruker det… betaler vi for det, på en eller annen måte, via økte skattesatser eller inflasjon eller begge deler.
Så, foreløpig, ikke la gjeldsfobikerne skremme deg. Svette onkels utgifter. Ikke svett gjelden.
Kjære, de krympet den.
Ken Fisher er grunnlegger og administrerende styreleder i Fisher Investments, en fire ganger New York Times bestselgerforfatter, og fast spaltist i 21 land globalt.
