Juletradisjonen har blitt nesten global i omfang: Barn fra hele verden følger julenissen mens han feier over jorden, leverer gaver og trosser tiden.
Hvert år ringer minst 100 000 barn til North American Aerospace Defense Command for å spørre om julenissens plassering. Millioner flere følger på nettet på ni språk, fra engelsk til japansk.
En hvilken som helst annen natt skanner NORAD himmelen for potensielle trusler, for eksempel fjorårets kinesiske spionballong. Men på julaften stiller frivillige i Colorado Springs spørsmål som «Når kommer julenissen hjem til meg?» og, «Er jeg på den slemme eller fine listen?»
«Det er skrik og fnising og latter,» sa Bob Sommers, 63, en sivil entreprenør og NORAD-frivillig.
Sommers sier ofte i telefonsamtalen at alle må sove før julenissen kommer, og får foreldrene til å si: «Hører du hva han sa? Vi må legge oss tidlig.»
NORADs årlige sporing av julenissen har vart siden den kalde krigen, før stygge genserfester og Mariah Carey-klassikere. Tradisjonen fortsetter uavhengig av statlige nedleggelser, som den i 2018, og i år.
Her er hvordan det begynte og hvorfor telefonene fortsetter å ringe.
Opprinnelseshistorien er Hollywood-aktig
Det startet med et barns utilsiktede telefonsamtale i 1955. Avisen Colorado Springs trykket en Sears-annonse som oppfordret barn til å ringe julenissen, med et telefonnummer.
En gutt ringte. Men han nådde Continental Air Defense Command, nå NORAD, en felles amerikansk og kanadisk innsats for å oppdage potensielle fiendtlige angrep. Spenningene vokste med Sovjetunionen, sammen med bekymringene for atomkrig.
Luftforsvarets oberst Harry W. Shoup plukket opp en «rød telefon» kun for nødstilfelle og ble møtt av en bitteliten stemme som begynte å resitere en juleønskeliste.
«Han fortsatte litt, og han trekker pusten, og sier så «Hei, du er ikke julenissen», sa Shoup til Associated Press i 1999.
Shoup innså at en forklaring ville gå tapt for unggutten, tilkalte en dyp, glad stemme og svarte: «Ho, ho, ho! Ja, jeg er julenissen. Har du vært en god gutt?»
Shoup sa at han fikk vite av guttens mor at Sears feilaktig skrev ut det topphemmelige nummeret. Han la på, men telefonen ringte snart igjen med en ung jente som sa opp julelisten sin. Femti samtaler om dagen fulgte, sa han.
I den pre-digitale tidsalderen brukte byrået et 60 x 80 fot (18 x 24 meter) plexiglasskart over Nord-Amerika for å spore uidentifiserte objekter. En ansatt trakk på spøk nissen og sleden hans over Nordpolen.
Tradisjonen ble født.
«Note to the kiddies,» begynte en AP-historie fra Colorado Springs 23. desember 1955. «Santa Claus Friday ble sikret sikker passasje inn i USA av Continental Air Defense Command.»
I en sannsynlig referanse til sovjeterne, bemerket artikkelen at julenissen ble beskyttet mot mulig angrep fra «de som ikke tror på julen».
Er opprinnelseshistorien humbug?
Noen grinete journalister har lurt på Shoups historie, og stilt spørsmål ved om en trykkfeil eller en feiltasting førte til at gutten ringte.
I 2014 siterte det tekniske nyhetsnettstedet Gizmodo en International News Service-historie fra 1. desember 1955, om et barns oppfordring til Shoup. Publisert i Pasadena Independent sa artikkelen at barnet reverserte to sifre i Sears-nummeret.
«Da en barnslig stemme spurte COC-kommandør oberst Harry Shoup om det var en julenisse på Nordpolen, svarte han mye grovere enn han burde – med tanke på sesongen:
«Det kan være en fyr som heter julenissen på Nordpolen, men han er ikke den jeg bekymrer meg for kommer fra den retningen,» sa Shoup i det korte innlegget.
I 2015 tvilte magasinet The Atlantic på flommen av samtaler til den hemmelige linjen, mens de la merke til at Shoup hadde teft for PR.
Til side for telefonsamtaler var Shoup faktisk mediekunnskap. I 1986 fortalte han Scripps Howard News Service at han gjenkjente en mulighet da en medarbeider tegnet julenissen på glasskartet i 1955.
En oberstløytnant lovet å få den slettet. Men Shoup sa: «Du lar det være der,» og innkalte offentlige anliggender. Shoup ønsket å øke moralen for både troppene og publikum.
«Hvorfor, det fikk militæret til å se bra ut – som om vi ikke alle er en gjeng med snobber som ikke bryr seg om julenissen,» sa han.
Shoup døde i 2009. Barna hans fortalte til StoryCorps-podcasten i 2014 at det var en feilskrevet Sears-annonse som førte til telefonsamtalene.
«Og senere i livet fikk han brev fra hele verden,» sa Terri Van Keuren, en datter. «Folk som sier ‘Takk, oberst, for at du har, vet du, denne sansen for humor.’»
Et sjeldent tillegg til julenissens historie
NORADs tradisjon er et av få moderne tillegg til den hundre år gamle nissehistorien som har bestått, ifølge Gerry Bowler, en kanadisk historiker som snakket med AP i 2010.
Annonsekampanjer eller filmer prøver å «kidnappe» julenissen for kommersielle formål, sa Bowler, som skrev «Santa Claus: A Biography.» NORAD, derimot, tar et vesentlig element av julenissens historie og ser den gjennom en teknologisk linse.
I et nylig intervju med AP forklarte Air Force Lt. General Case Cunningham at NORAD-radarer i Alaska og Canada – kjent som det nordlige varslingssystemet – er de første som oppdager julenissen.
Han forlater Nordpolen og drar vanligvis til den internasjonale datolinjen i Stillehavet. Derfra flytter han vestover, etter natten.
«Det er når satellittsystemene vi bruker til å spore og identifisere mål av interesse hver eneste dag begynner å sparke inn,» sa Cunningham. «Et sannsynligvis lite kjent faktum er at Rudolphs nese som lyser rødt avgir mye varme. Og så disse satellittene sporer (nissen) gjennom den varmekilden.»
NORAD har en app og et nettsted, www.noradsanta.org, som vil spore julenissen på julaften fra 04.00 til midnatt, Mountain Standard Time.
Folk kan ringe 1-877-HI-NORAD for å spørre live-operatører om julenissens plassering fra kl. 06.00 til midnatt, fjelltid.
