Under et privat innsamlingsarrangement i New York i oktober 2022 ga president Biden en illevarslende advarsel om utsiktene til atomvåpen «Armageddon».
«Vi har en fyr jeg kjenner ganske godt, han heter Vladimir Putin,» sa Biden til publikum, ifølge Bob Woodwards nye bok, «War» (Simon & Schuster, ute nå). «Jeg tilbrakte ganske mye tid med ham. Han tuller ikke når han snakker om potensiell bruk av taktiske og atomvåpen.»
Deres største utfordring, sa Biden, var å forstå hvordan den russiske lederen tenker. Fast i Ukraina-krigen som så stadig mer uvinnelig ut, spurte Biden: «hva er Putins avkjøringsrampe?»
Vladimir Putin, som har vært Russlands president siden 2012, har lenge holdt globale politikere til å gjette. Er han den største trusselen mot verdensfreden i moderne tid, eller en urettferdig utskjelt russisk patriot? CIA-direktør William Burns sa til Woodward at Putin er «allment ansett blant verdens ledere som en mestermanipulator». Og ingen steder er det mer tydelig enn hans forhold til amerikanske presidenter.
Biden, som sa til Putin etter å ha møtt ham i 2011 at «jeg tror ikke du har en sjel» – Putin svarte med et smil og den skremmende replikken: «Vi forstår hverandre» – har vært konsekvente i hans meninger. «Putin er ond,» sa Biden til rådgivere i Oval Office, ifølge Woodward. «Vi har å gjøre med symbolet på ondskap.»
Tidligere president Donald Trump har i mellomtiden hatt flere beundrende ord for den russiske autokraten. Han kalte Putin en «veldig kunnskapsrik fyr» og beskrev den russiske invasjonen av Ukraina som et «genialt» trekk.
«Putin respekterer meg,» sa Trump til Woodward. «Og jeg respekterer Putin.»
Putins mest effektive taktikk med enhver rivaliserende politiker, skriver Woodward, er «en nøye kalibrert sjarmoffensiv». Han har klart å utnytte og utmanøvrere presidenter ved å gi dem (eller i det minste ser ut til å gi dem) det de vil ha.
For Biden er det en illusjon av diplomatiske forbindelser. Under sine mange ansikt-til-ansikt-møter med den nåværende presidenten, «hørte Putin mange av de riktige tonene, alle slags ting som Biden ønsket å høre,» skriver Woodward. «Han var jevn, avslappet, veltalende og formidlet forbløffende selvtillit.»
Talsmann for utenriksdepartementet, Ned Price, sa til Woodward at Putin ga inntrykk av «at kanskje russerne søker å gjøre det vi søker å gjøre. Bygg et forhold som er stabilt og forutsigbart.»
Med Trump brukte Putin en annen tilnærming: smiger.
«Han sa veldig gode ting om meg,» sa Trump til Woodward. «Han sa, Trump er strålende, og Trump kommer til å bli den nye lederen og alt det der. Og noen av disse klovnene sa: ‘Du bør avvise Putin.’ Jeg sa: ‘Hvorfor skulle jeg avvise ham?’»
Selv om Putin så ut til å kalle Trump «strålende» under en pressekonferanse i Moskva i 2015, kan den nøyaktige betydningen ha gått tapt i oversettelsen. «Det faktiske russiske ordet var ‘fargerikt’,» presiserte Burns til Woodward. «Som ikke er akkurat den samme typen kompliment.»
Uansett hva Putin egentlig mente, var effekten akkurat som han hadde håpet. «Putin spilte mot Trumps ego,» skriver Woodward. Og da Trump ble spurt om russisk innblanding i valget i 2016, «ble Putin belønnet med en av de mest ekstraordinære uttalelsene fra en amerikansk president.»
«Han sa bare at det ikke er Russland,» sa Trump under en felles pressekonferanse med Putin. «Jeg ser ingen grunn til at det skulle være det.»
Putin har vært på samme måte utspekulert i forhold til Biden. Under et møte mellom Biden og Putin sommeren 2021 omgikk Putin spørsmål om Ukraina – enestående 110 000 russiske tropper var på grensen – og fokuserte i stedet på Bidens kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan.
«Hvorfor forlot du Afghanistan?» Putin spurte Biden «i et forsøk på å ubalanse ham», skriver Woodward.
Det var et strategisk grep, et forsøk på å sette søkelyset på noe Putin så på som en svakhet. Den antydet også, i det minste for Putin, at «Biden ikke ville vite hva han skulle gjøre da Putin invaderte (Ukraina),» skriver Woodward.
Putin har vært like kalkulert med andre verdensledere, enten han prøver å ydmyke dem offentlig – i 2007 paraderte han beryktet sin store svarte labrador foran Tysklands kansler Angela Merkel, som har en fobi for hunder – eller lurte dem til å fortelle Putin nøyaktig det han ønsket å høre. Under en telefonsamtale i 2022 med Boris Johnson, som prøvde å fraråde Putin fra å starte en krig med Ukraina, fikk Putin Storbritannias statsminister til å innrømme at «Ukraina ikke kommer til å bli med (NATO) i overskuelig fremtid».
Johnson innrømmet senere at Putin «hadde oss i en felle». Johnson kunne ikke si det offentlig «fordi det ville ha vært i strid med NATOs åpne dør-politikk», skriver Woodward. Men med denne innrømmelsen virket det som om Putin hadde pålagt et russisk veto mot et suverent lands beslutning om å søke om NATO-medlemskap.
Putin har mange svakheter. Blant hans dominerende personlighetstrekk, ifølge amerikanske etterretningsanalytikere, var det å være «tynnhudet» og «ekstremt usikker». Under en telefonsamtale med Biden i 2021 uttalte Putin at han var «opprørt over at du kalte meg en morder» – en referanse til et TV-intervju fra ABC der Biden var enig i vurderingen til den russiske presidenten.
Men den største faktoren i Putins hensynsløshet, spesielt i Ukraina, var COVID-pandemien. «Putin hadde blitt forandret av intens og langvarig isolasjon,» skriver Woodward, med henvisning til amerikansk etterretningsrapportering. «Han hadde omgitt seg med en liten gruppe betrodde mennesker med lignende nasjonalistiske synspunkter. Han var fysisk og metaforisk atskilt fra det russiske samfunnet i nesten tre år.»
Han brukte mye av sin isolasjon på å lese russisk historie og studere eldgamle kart. «Å ta Ukraina hadde blitt en slags feberdrøm under hans COVID-isolasjon,» skriver Woodward. «Men feberen gikk ikke over.»
Biden trodde han forsto hvordan Putin tenkte, at hans store ambisjon var «å være en stor spiller på den store scenen,» som Biden en gang fortalte sin indre krets. Men da Putin gikk mot krig, begynte Biden å tvile. «Har jeg tatt feil?» Biden spurte en gruppe russiske eksperter under et møte i Det hvite hus om Putins intensjoner. Ønsket den russiske presidenten å være en respektert global leder eller en krigsmann? «Hva savner jeg?»
Trump har i mellomtiden bare fortsatt å insistere på at han forstår Putin mer enn de fleste. «Jeg kjenner ham veldig godt. Veldig, veldig bra, sa Trump under et konservativt radiointervju. «Jeg visste at han alltid ønsket Ukraina. Vi pleide å snakke lenge om det.»
Dan Coats, Trumps tidligere direktør for nasjonal etterretning, sa til Woodward at «det er fortsatt et mysterium for meg hvordan (Trump) forholder seg til Putin og hva han sier til Putin. . . Han strekker seg ut og aldri sier noe dårlig om Putin, og sier positive ting om Putin. For meg er det skummelt.»
I juli i fjor spurte Woodward Jason Miller, Trumps kampanjeassistent, om hemmelige telefonsamtaler som Trump angivelig hadde med Putin siden han forlot Det hvite hus i 2021. Miller benektet rapportene, men insisterte på at Trump har nok innflytelse over Putin til at han lett kunne stoppe Ukraina-krigen hvis han blir president igjen.
«Han kjenner presspunktene for både Putin og Zelensky for å få det gjort,» sa Miller til Woodward. «Etter 5. november tror jeg president Trump vil være i stand til å få det løst eller i stor grad løst innen han blir tatt i ed.»
Det er et dristig løfte, et som CIA-direktør William Burns ikke nødvendigvis er enig i. «Putin har en plan,» sa Burns til Woodward. «Akkurat som han gjorde da [Trump] var på kontoret, ved å spille Trump.»
