Noen mennesker beskriver en åpenbaring som å ha blitt «påkjørt av en lastebil». For Suzanne Luhr er dette ikke bare en talemåte.
Den livslange innbyggeren i Wyoming var i 50-årene da hun bokstavelig talt ble truffet av en lastebil, syklet ned en travel Laramie-gate på en lunsjpause fra jobben som geologisk kartmaker ved University of Wyoming.
Kollisjonen førte til at hun fikk et brukket lårben – «Jeg satte sammen sykkelen min og benet mitt totalt,» som hun sier det – og satte henne uten jobb i en måned.
Det satte henne også på veien til å bli en mester i styrkeløfter og en sponset idrettsutøver.
Men det kommer senere.
For å komme seg etter ulykken startet Luhr – hvis fjærgrå, skulderlange hår og rektangulære briller får henne til å se mer ut som en bibliotekar enn en løfter – med fysioterapi, som fikk henne på beina igjen.
Men etter en stund la hun merke til at hun overkompenserte med høyre ben, spesielt når hun gikk opp i trapper eller klatret på steiner på vanlige fotturer.
I sine 68 år har Luhr vært mer aktiv enn de fleste: Hun har vært en hulefarer, en turgåer, en motorsyklist, en rytter – og åh, det var også en fallskjermhopping på slutten av 1980-tallet. Men frem til for noen år siden hadde hun faktisk aldri satt sine ben på et treningsstudio.
Det var hennes andre runde med fysioterapi som førte henne til en, hvor hun ble introdusert for noen grunnleggende løfteteknikker.
«Det førte meg tilbake fra randen,» husker hun.
I dag er hun ikke bare en styrkeløft-mester, hun er også en av fem ambassadører for AARPs Senior Planet-initiativ, som sponser idrettsutøvere over 60 år som har «bevist at alder ikke trenger å være en barriere for velvære», sier programmets seniorkommunikasjonssjef Sean Cruse.
Designet for å feire «den varige ånden» til aktive eldre voksne over hele USA, forteller Cruse til The Post at Senior Planet velger sine ambassadører fra en konkurransedyktig pool av håpefulle. Søknaden innebærer et personlig essay som beskriver deres forhold til fitness og «hvordan de håper å inspirere Senior Planet-samfunnet for øvrig.»
Andre i Luhrs årskull inkluderer en 77 år gammel utholdenhetssyklist og en 84 år gammel velværegründer.
Før hun ble valgt til å representere Senior Planet, hadde seniorspesifikke treningsmuligheter allerede begynt å forandre livet hennes.
Det var en venn fra hennes co-ed senior styrketreningstime – på treningsstudioet hun ble med for fysioterapi – som først foreslo at hun skulle prøve styrkeløft. Det var bare i fjor.
«Det er mange menn, men jeg kan løfte noen av dem, noe som er morsomt.»
Suzanne Luhr
I månedene etter har hobbyen blitt en lidenskap – å styrke mer enn bare 5-fots rammen, men også selvtilliten.
«Jeg har aldri hatt en slik selvtillit før i kroppen min,» sier hun. «Det har vært en spennende opplevelse. Jeg føler meg bedre nå enn jeg tror jeg noen gang har gjort, fysisk.»
Luhr gikk inn i sporten uten å vite noe om det, ivrig etter noe som skulle hindre henne i å stagnere i rutinen hennes.
Hun hadde også lært av sin styrketreningsinstruktør at det i hennes alder var viktigere enn noen gang å bygge muskler, noe som kan dempe osteoporose, hjelpe stoffskiftet og gi mange andre fordeler når folk (spesielt kvinner) blir eldre.
Før sin første konkurranse husker hun at hun mottok en liste med regler fra arrangørene. «Jeg leser dem og leser dem og leser dem på nytt,» sier hun. «Det var slik jeg lærte, hoppet inn med begge føttene.»
Konkurranseopplevelsen har vært spennende, om enn en uklarhet. «De ringer deg, og adrenalinet går så fort og hardt at du kan løfte om hva som helst,» forklarer hun.
Så langt har hun konkurrert i tre stevner, inkludert senior-OL i Wyoming.
Markløft er hennes beste begivenhet (klokket inn til 205 pund) og også hennes favoritt, etterfulgt av knebøy. (For dem makser hun rundt 145.)
«Jeg er en tøff på benken,» innrømmer hun, og beklager at hun «bare» benker rundt 80 pund mens hun rehabiliterer gamle skulderproblemer.
Det er tider når hun føler alderen hennes under treningsøkter, enten det er «gamle skader som kommer tilbake for å skrike på meg,» eller noe annet som forteller henne å pumpe bremsene.
På de dagene, selv om hun er omgitt av yngre treningsgjengere som tvinger seg til sine grenser, vet hun verdien av å ta det med ro for å beskytte leddene hennes.
«Jeg lærer når jeg ikke skal presse for hardt.»
Men selv om hun bremser ned av og til, er hennes rå styrke ubestridelig. Gitt hennes lille vekst anslår hun at hun er den sterkeste i klassen sin, «pund for pund».
«Det er mange menn, men jeg kan løfte noen av dem, noe som er morsomt. Jeg liker det,» sier hun. «Men jeg gnir det ikke inn.»
