Påtroppende president Donald Trump avslørte tirsdag at han ikke ville utelukke å bruke militærmakt for å annektere Grønland, og mange amerikanere spurte: «Men hvorfor?»
Faktisk har det isdekkede danske territoriet, den største øya i verden, lenge vært et hett tema blant strateger i Washington og andre steder – til tross for Københavns insistering på at det ikke er til salgs – på grunn av beliggenheten langs viktige skipsruter og tilstedeværelsen av nøkkelråvarer som sjelden finnes andre steder.
«Hvorfor? Noen få kritiske grunner», sa en kilde nær Trumps overgangsinnsats til The Post på tirsdag da han ble spurt om den valgte presidentens mål. «Sender en sterk, bevisst melding til Beijing. Ikke bare snakk. Handling. Gjør Amerika ambisiøst igjen.
«Og den valgte presidenten legger ut det tidlige rammeverket for ‘Trump-doktrinen’.»
USA er for tiden låst i en trekantet kamp med Kina så vel som Russland om den arktiske regionens naturressurser – som litium, kobolt og grafitt, ifølge Wilson Center, en utenrikspolitisk-fokusert tenketank i Washington.
«Det er to hovedgrunner [to annex Greenland]. Den første er de store forekomstene av sjeldne jordartsmetaller som trengs for kritisk forsvar og elektronikkproduksjon, sa Alex Plitsas fra Atlantic Council til The Post.
«For det andre har Grønland et lovlig stort krav på Arktis, og det vil gi USA en sterkere posisjon ettersom konkurransen der øker om navigasjon og ressurser.»
Arktisk tilgang og ressurser
USA har vært i en stille konkurranse med Kina og Russland om tilgang til Arktis i årevis, og utplassert militære isbryterskip til regionen på oppdrag for å utforske den ressursrike frosne tundraen.
Washington har tradisjonelt vært overavhengig av Kina for sjeldne jordartsmineraler, som oftest finnes i Arktis i tillegg til Asia – og brukes i alt fra mobiltelefoner til masseødeleggelsesvåpen.
I følge Plitsas er denne avhengigheten av Beijing «ikke bærekraftig gitt geopolitiske realiteter».
«Andre store forekomster finnes på steder som Afghanistan, noe som også er umulig av flere årsaker,» bemerket han.
«Med den økende etterspørselen etter elektriske kjøretøy, fornybare energisystemer og avansert elektronikk, er USA sterkt avhengig av kritiske materialer for å drive innovasjon og opprettholde sin globale økonomiske konkurranseevne,» skrev Wilson Center i en rapport fra 2023.
«[Rare earth minerals] gå inn i de fleste former for nasjonalt forsvar, teknologier, missiler, stridsvogner, satellitter, krigsskip, jagerfly, og som et resultat blir sikringen av dem et nasjonalt sikkerhetsimperativ,» forklarte Senter for strategiske og internasjonale studier programdirektør for kritiske mineraler, Gracelin Baskaran .
I mellomtiden fungerer syntetiske jordelementer laget i laboratorier, med Plitsas’ ord, «ikke like bra, noe som gjør USA sårbart på forsvarsproduksjonssiden ettersom spenningene med Kina har fortsatt å øke de siste årene.»
Konkurransen om Arktis har blitt hardere de siste årene på grunn av klimaendringer, som har ført til smelting av iskappene som tidligere gjorde ressurser nesten umulig å nå.
«Oppvarming har ført til mer frihet til navigering i Arktis,» sa Plitsas.
Men amerikanerne så langt har blitt forbigått av sine motstandere, delvis på grunn av USAs begrensede tilgang til regionen og relativt lite antall isbryterskip.
Problemet har lenge irritert noen republikanere, inkludert rep. Mike Waltz (R-Fla.), Trumps utpekte nasjonale sikkerhetsrådgiver.
«I Arktis hvor vi skal konkurrere om naturressurser, trenger #kystvakten mer enn én isbryter! Russland har dusinvis!» han postet til X i 2017.
Kystvakten har for øyeblikket bare to av de vitale skipene, men Waltz lovte nylig å presse på for flere i den 119. kongressen i et svar på et innlegg på X som ba om «et dusin flere» isbrytere.
«Det er planen!» Waltz lovet 24. desember.
Ytterligere isbrytere og oppkjøpet av Grønland er spesielt attraktive utsikter nå som USA bygger flere mineralprosesseringsanlegg for sjeldne jordarter – en del av det nylige amerikanske presset for å redusere avhengigheten av Kina.
Men med USAs hjemsted for bare 1,3 % av verdens sjeldne jordmineraler – sammenlignet med Kinas opptil 70 % – “må vi nå hente de sjeldne jordartene fra et sted for å behandle hjemme … noe som gir Grønland en viss appell, fordi det kan være en kilde til sjeldne jordarters mineraler,» sa Baskaran.
‘Ikke til salgs’
Trumps ambisjon har ikke blitt godt mottatt i Danmark, hvor statsminister Mette Frederiksen tirsdag gjentok at territoriet «ikke er til salgs».
«Grønland tilhører grønlenderne,» sa Frederiksen i et intervju med Danmarks TV 2. «På den ene siden er jeg glad for den økende amerikanske interessen for Grønland. Men det er selvsagt viktig at det skjer på en måte der det er grønlendernes avgjørelse, hva fremtiden deres bringer.»
Øya fikk først full selvstyre i 2009, og siden den gang har dens territorielle regjering jobbet for å oppnå suverenitet, sa Grønlands parlamentsmedlem Kuno Fencker til CNN tirsdag.
«Når det gjelder eierskap, kan vi være ganske uenige her, fordi vi jobber med å skape et suverent land som er Grønland, og vi ønsker å skape staten Grønland,» sa Fencker og la til at den territorielle regjeringen kan være villig til å samarbeide med USA om en fri tilknytningsavtale.
USA har allerede slike ordninger med stillehavsøynasjoner som Palau. Disse avtalene krever at Washington gir økonomisk bistand til de fritt assosierte landene, og utvider også retten til å arbeide og bo i USA til øyborgere som «vanlige innbyggere.»
«Det viktigste [point] her er det Grønland [status] bør være [a] en enorm beslutning, hva slags stat vi ønsker å være og også hvem vi skal samarbeide med og våre nærmeste allierte, som du vet, vi har vært under den danske, sa Fencker.
Overgangskilden sa at Trump, 78, kan være villig til å diskutere alternative ordninger med embetsmenn på Grønland uten full annektering.
«Det er fleksibilitet i å diskutere de beste måtene for å styrke USAs sikkerhet, så jeg tror det er rettferdig å si at det er mer enn ett alternativ,» sa personen.
Ikke en ny idé
USA har lenge vært interessert i å få Grønland, og vurderte å legge inn et bud på den nordatlantiske øya i 1867, da de også kjøpte Alaska fra Russland.
Omtrent åtte tiår senere, etter andre verdenskrig, bød USA 100 millioner dollar i gullbarrer for Grønland, som Danmark avslo.
Tilbudet førte imidlertid til en forsvarstraktat som ga USA tilgang til Thule Air Base, nå Pituffik Space Base – militærets nordligste utpost, som ble kritisk viktig under den kalde krigen på grunn av dens nærhet til Russland.
Trump lanserte ideen om å kjøpe Grønland i sin første periode, og funderte over muligheten offentlig i 2019, bare for å bli blankt avvist av Grønlands og Danmarks ledere.
«De kom aldri noen vei,» sa tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton til The Free Press om begynnende forhandlinger i et intervju publisert i forrige uke, «fordi Trump snakket om alt offentlig, og hele greia eksploderte.»
