Iran presser tilbake mot USAs krav at det direkte forhandler om atomprogrammet eller blir bombet, og advarer naboer som er vert for oss baser om at de kan være i skytelinjen hvis det er involvert, sa en senior iransk tjenestemann.
Selv om Iran har avvist USAs president Donald Trumps krav om direkte samtaler, ønsker den å fortsette indirekte forhandlinger gjennom Oman, en mangeårig kanal for meldinger mellom de rivaliserende statene, sa tjenestemannen, som snakket med Reuters på betingelse av anonymitet.
«Indirekte samtaler gir en sjanse til å evaluere Washingtons alvor om en politisk løsning med Iran,» sa tjenestemannen.
Selv om den veien kan være «steinete», kan slike samtaler begynne snart hvis vi meldte oss støttet den, sa tjenestemannen.
Iran har gitt kunngjøringer til Irak, Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar, Tyrkia og Bahrain om at enhver støtte til et amerikansk angrep på Iran, inkludert bruk av deres luftrom eller territorium av amerikansk militær under et angrep, vil bli betraktet som en fiendtlighet, sa tjenestemannen.
En slik handling «vil ha alvorlige konsekvenser for dem,» sa tjenestemannen, og la til at øverste leder Ayatollah Ali Khamenei hadde plassert Irans væpnede styrker på høyt varsel.
Advarsler fra Trump om militær aksjon mot Iran har janglet allerede anspente nerver over hele regionen etter åpen krigføring i Gaza og Libanon, militære streik mot Yemen, en ledelse av ledelse i Syria og israelsk-iranske brannutvekslinger.
Bekymringer for en bredere regional forbrenning har uoppgjorte stater rundt Golfen, en vannmasse som er avgrenset på den ene siden av Iran og på den andre av amerikanske allierte arabiske monarkier som bærer en betydelig andel globale oljeforsyninger.
Tallige for regjeringene i Irak, Kuwait, UAE, Qatar og Bahrain svarte ikke umiddelbart på forespørsler om kommentar. Tyrkias utenriksdepartement sa at det ikke var klar over en advarsel, men at slike meldinger kunne formidles av andre kanaler.
Onsdag rapporterte iranske statsmedier at Kuwait hadde beroliget Iran om at det ikke ville akseptere noen aggressiv handling som ble rettet mot andre land fra jorda.
Irans allierte Russland sa torsdag at amerikanske trusler om militære streik mot Den islamske republikken var uakseptable og fredag ba om tilbakeholdenhet.
Iran prøver å få mer støtte fra Russland, men er skeptisk til Moskvas engasjement for sin allierte, sa en annen iransk tjenestemann. Dette «avhenger av dynamikken» i forholdet mellom Trump og den russiske presidenten Vladimir Putin, sa tjenestemannen.
To måneders vindu
Trump har sagt at han foretrekker en avtale fremfor Irans atomprogram fremfor en militær konfrontasjon, og han sa 7. mars at han hadde skrevet til Khamenei for å foreslå samtaler.
Den første iranske tjenestemannen sa at en første runde med indirekte samtaler kan involvere Omani -formidlere som skytter mellom de iranske og amerikanske delegasjonene. Khamenei har autorisert utenriksminister Abbas Araqchi eller hans stedfortreder, Majid Takht-e Ravanchi, til å delta på alle samtaler i Muscat.
Omans talsperson for regjeringen svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.
Tjenestemannen mente imidlertid at det var et vindu på rundt to måneder for å bli enige om en avtale, med henvisning til bekymring for at Irans mangeårige fiende Israel kan sette i gang sitt eget angrep hvis samtaler tok lengre tid, og at det kunne utløse et såkalt «snap tilbake» av alle internasjonale sanksjoner mot Iran for å forhindre at landet ervervet et nukleær våpen.
Iran har lenge nektet for å ville utvikle et atomvåpen. Imidlertid er det «dramatisk» akselererende berikelse av uran til opptil 60% renhet, nær det omtrent 90% våpenklasse nivået, har FNs kjernefysiske vakthund advart.
Vestlige stater sier at det ikke er behov for å berike uran til et så høyt nivå under noe sivilt program, og at ingen andre land har gjort det uten å produsere atombomber.
Mens Iran har sagt at det vil vurdere samtaler med USA hvis målet var å ta opp bekymring for programmet sitt, har det avvist å holde noen direkte forhandlinger når USA gjør trusler og har sagt at rakettprogrammet ville være utenfor grensene.
En senior iransk militærsjef, det islamske revolusjonærvaktenes korps Alireza Hajizadeh, hadde antydet mandag at amerikanske baser i regionen kunne målrettes i enhver konflikt.
I 2020 målrettet Iran amerikanske baser i Irak etter attentatet på Qassem Soleimani, sjefen for IRGCs Quds Force, i en amerikansk missilangrep i Bagdad.
