TEHRAN, Iran – Iran introduserte et nytt prisnivå lørdag for sin nasjonalt subsidierte bensin, og forsøkte å tøyle kostnadene i spiral for første gang siden en prisøkning i 2019 som utløste landsomfattende protester og et angrep som angivelig drepte over 300 mennesker.
Billig bensin har i generasjoner blitt sett på som en fødselsrett i Iran, og utløste massedemonstrasjoner så langt tilbake som i 1964 da en prisøkning tvang sjahen til å sette militære kjøretøy på gatene for å erstatte streikende drosjesjåfører.
Men Irans teokrati står overfor en økende klem fra landets raskt fallende rialvaluta og økonomiske sanksjoner som er pålagt på grunn av Teherans atomprogram.
Det har gjort kostnadene ved å ha noe av verdens billigste bensin til noen få øre per gallon så mye dyrere. Imidlertid signaliserer regjeringens nølende bevegelse mot å øke prisene at den ønsker å unngå enhver konfrontasjon med nasjonens utmattede offentlighet etter at Israel startet en 12-dagers krig mot landet i juni.
«Vår misnøye har ikke noe resultat,» sa Saeed Mohammadi, en lærer som jobber som drosjesjåfør på fritiden for å få endene til å møtes. «Regjeringen gjør hva den vil. De spør ikke folk om de er enige eller ikke.»
Ny pris er fortsatt pennies per gallon
På fire bensinstasjoner i Nord-Teheran lørdag morgen virket sjåførene avslappede mens de fylte bensin i klart, kaldt vær. Enkelte politibiler var til tider stasjonert i nærheten, men det var ingen lange køer ved pumpene eller andre synlige problemer.
Det nye prissystemet implementert lørdag legger til et tredje prisnivå til landets langvarige subsidiesystem. Den reviderte strukturen tillater bilister å fortsette å motta 60 liter (15 gallons) per måned til den subsidierte prisen på 15 000 rial per liter, eller 1,25 amerikanske cent, og de neste 100 liter (26 gallons) vil forbli på 30 000 rial per liter, eller 2,5 cent.
Alt som kjøpes utover det faller inn under den nye prisordningen på 50 000 rial per liter, eller rundt 4 cent. Iran introduserte drivstoffrasjonering tilbake i 2007, men det har ennå ikke lette etterspørselen etter den ultrabillige bensinen.
Selv med den nye hastigheten forblir iranske bensinpriser blant de laveste i verden.
Forskjellen mellom kostnadene ved produksjon og levering av drivstoffet og prisen ved pumpen er tilskuddet som betales av Irans regjering. Det Paris-baserte internasjonale energibyrået rangerte Iran som å betale verdens nest høyeste energisubsidiekostnader i 2022, bak bare Russland. IEA satte Irans oljesubsidier til 52 milliarder dollar det året, med iranske tjenestemenn som erkjenner at titalls milliarder dollar i året går til kunstig å holde energiprisene lave.
Den Teheran-baserte økonomen Hossein Raghfar sa at siden 2009 har prisen på bensin vokst 15 ganger, og gir et pessimistisk syn på regjeringens subsidier.
«Ikke bare mislyktes det i å redusere budsjettunderskuddet, men det fanget også landets økonomi i en negativ loop av inflasjon og budsjettunderskudd,» sa han.
Hamid Rezapour, en 35 år gammel bankkasse, sa at han mente Irans regjering ikke hadde «noe annet valg enn å øke prisen for å styre landets økonomi».
«Det trenger mer penger for å betale for offentlige behov.» sa han. «For meg er det en indirekte skatt, men i en rotete økonomi fungerer den knapt.»
Første fottur siden protestene i 2019
Bevegelsen er den mest betydningsfulle endringen i Irans drivstoff-subsidiesystem siden 2019, da et plutselig 50% hopp i subsidierte priser og en 300% økning i prisen for kjøp utover kvoten utløste landsomfattende protester.
Sikkerhetsstyrker slo ned på demonstrasjoner over 100 byer og tettsteder, med noen demonstranter som brant ned bensinstasjoner og banker. Angrepet som fulgte tok livet av minst 321 mennesker, ifølge Amnesty International. Tusenvis ble arrestert.
Kritikere sier at hver eneste økning på 10 000 rialer i bensinpriser vil føre til så mye som 5 % økning i inflasjonen. For tiden sliter nasjonen med en årlig inflasjonsrate på rundt 40 %.
Men billig gass gir en mulighet for sysselsetting for landet. Det er 25 millioner kjøretøy, inkludert 3 millioner offentlige og statlige biler, samt 6 millioner motorsykler i den islamske republikken. Angivelig jobber mer enn 8 millioner iranere som drosjesjåfører gjennom nettbaserte plattformer, nesten 10 % av befolkningen. Uber har i mellomtiden 8,8 millioner sjåfører og kurerer over hele verden.
«Det er en start for å endre trenden for drivstofforbruk,» sa oljeminister Mohsen Paknejad tidligere til journalister.
Tjenestemenns kommentarer antyder at Iran kan søke kraftigere prisøkninger i fremtiden, ettersom regjeringen vurderer prisene hver tredje måned.
Mohammad Reza Assadi, en 60 år gammel drosjesjåfør, tilbød skepsis til at enhver ytterligere protest ville gjøre en endring.
Folk har strømmet ut i gatene over stigninger i bensinprisen tidligere, sa han, «men de kom hjem trøtte og håpløse senere i skumringen.»
