WADI GAZA, Gaza Strip – Israelsk statsminister Benjamin Netanyahu sa tirsdag at president Donald Trump har invitert ham til å besøke Det hvite hus 4. februar, noe som ville gjøre ham til den første utenlandske lederen som gjorde det i Trumps andre periode.
Kunngjøringen kom som USAs press Israel og Hamas for å fortsette et våpenhvile som har satt en ødeleggende 15-måneders krig i Gaza. Samtaler om våpenhvilenes vanskeligere andre fase, som tar sikte på å avslutte krigen, skal begynne 3. februar.
Et brev som ble delt av Netanyahus kontor, datert tirsdag, inviterte statsministeren til å besøke neste uke: «Jeg ser frem til å diskutere hvordan vi kan bringe fred til Israel og dets naboer, og innsats for å motvirke våre delte motstandere.»
Brevet spesifiserte ikke en dato, og det var ikke klart hvordan Netanyahus kontor kom med 4. februar
Det var ingen umiddelbar kommentar fra Det hvite hus. Trump ertet det kommende besøket i en samtale med reportere ombord på Air Force One på mandag, men ga ikke detaljer. «Jeg kommer til å snakke med Bibi Netanyahu i ikke så fjern fremtid,» sa han.
Møtet ville være en sjanse for Netanyahu, under press hjemme, for å minne verden om støtten han har mottatt fra Trump gjennom årene, og for å forsvare Israels oppførsel av krigen. I fjor møttes de to mennene ansikt til ansikt for første gang på nesten fire år på Trumps Florida Mar-a-Lago eiendom.
Israel er den største mottakeren av amerikansk militærhjelp, og Netanyahu vil sannsynligvis oppfordre Trump til ikke å holde opp noen våpenleveranser slik Biden -administrasjonen gjorde, selv om den fortsatte andre leveranser og generell militær støtte.
Netanyahu ønsker også at Trump skal legge mer press på Iran, og fornye innsatsen for å levere en historisk normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi -Arabia, en rival fra Iran og den arabiske verdens mektigste land.
Selv før han tiltrådte denne måneden, sendte Trump sin spesielle utsending i Midtøsten, Steve Witkoff, til regionen for å bruke press sammen med Biden -administrasjonen for å få den nåværende Gaza våpenhvile oppnådd.
Men Netanyahu har lovet å fornye krigen hvis Hamas ikke oppfyller kravene hans i forhandlinger om våpenhvilenes andre fase, ment å diskutere en komplett israelsk tilbaketrekning fra Gaza og en «bærekraftig ro.»
Under avtalen har mer enn 375 000 palestinere krysset inn i Nord -Gaza siden Israel tillot hjemkomsten mandag morgen, sa FN tirsdag. Det representerer over en tredjedel av millionene som flyktet i krigens åpningsdager.
Mange av palestinerne som trasker langs en sjøvei eller kryssing i kjøretøy etter at sikkerhetsinspeksjoner fikk sin første utsikt over knuste nordlige Gaza under det skjøre våpenhvilen, nå i sin andre uke.
De ble bestemt, hvis hjem ble skadet eller ødelagt, for å tone provisoriske tilfluktsrom eller sove utendørs midt i de enorme hauger med ødelagt betong eller farlig lent bygninger. Etter måneder med trengsel i skvise teltleirer eller tidligere skoler i Gazas sør, ville de endelig være hjemme.
«Det er fremdeles bedre for oss å være på vårt land enn å bo på et land som ikke er ditt,» sa Fayza al-Nahal da hun forberedte seg på å forlate den sørlige byen Khan Younis for Nord.
Minst to palestinere satte kursen mot Nord til sjøs, og trengte seg inn i en robåt med en sykkel og andre eiendeler.
Hani al-Shanti, fordrevet fra Gaza City, så frem til å føle seg i fred i hva han fant, «selv om det er et tak og vegger uten møbler, selv om det er uten tak.» En nylig returnert kvinne hang klesvask i ruinene av hjemmet hennes, veggene blåste ut.
Under våpenhvilen er den neste løslatelsen av gisler som ble holdt i Gaza, og palestinske fanger fra israelsk varetekt, vil skje på torsdag, etterfulgt av en annen utveksling på lørdag.
I Ceasefires seks ukers første fase, totalt 33 gisler som ble tatt i det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023, som antente krigen skulle løslates, sammen med nesten 2000 palestinske fanger.
Israel denne uken sa at en liste levert av Hamas bekreftet frykten for at åtte av de 33 gislene som skal frigjøres er døde, og bringer frisk sorg til israelske familier som lenge har presset regjeringen til å nå en avtale for å bringe alle hjem før tiden løper ut.
Tirsdag delte en av de første gislene som ble utgitt under det nåværende våpenhvilen – bare den andre i krigen – et glimt av livet i fangenskap.
Naama Levy, 20, skrev på sosiale medier at hun tilbrakte de fleste av de første 50 dagene alene før hun ble gjenforent med andre soldater som ble kidnappet fra sin militære base 7. oktober, i tillegg til andre sivile fangere.
«De ga meg styrke og håp,» skrev hun. «Vi styrket hverandre til dagen for løslatelsen vår, og også etterpå.»
En bølge i humanitær hjelp til Gaza fortsatte under våpenhvilen.
«Den siste uken alene har omtrent 4200 lastebiler som bærer bistand kommet inn i Gazastripen etter inspeksjoner,» sa Israels nestleder utenriksminister Sharren Haskel.
Under avtalen er 600 lastebiler av bistand ment å komme inn per dag.
Regjeringen i Qatar, en mekler i våpenhvilen, sa tirsdag at selv om klager er reist av begge sider, har det ikke oppstått noen bekreftede våpenhvile brudd som kan føre til at avtalen kollapser.
Våpenet er rettet mot å avvikle den dødeligste og mest ødeleggende krigen som noen gang er utkjempet mellom Israel og Hamas. Militanter drepte rundt 1200 mennesker, for det meste sivile, i overgrepet 7. oktober og bortførte ytterligere 250.
Israel reagerte med en luft- og bakken offensiv som har drept over 47 000 palestinere, over halvparten av dem kvinner og barn, ifølge Gazas helseministerium. Det sier ikke hvor mange av de døde som var stridende. Israel sier at det har drept over 17 000 militante, uten å fremlegge bevis.
