Israelske angrep på Libanon mandag drepte mer enn 558 mennesker, inkludert mer enn 90 kvinner og barn, sa libanesiske myndigheter, i den dødeligste sperringen siden Israel-Hizbollah-krigen i 2006.
Det israelske militæret advarte innbyggere i det sørlige og østlige Libanon om å evakuere i forkant av den utvidede luftkampanjen mot Hizbollah.
Tusenvis av libanesere flyktet sørover, og hovedveien ut av den sørlige havnebyen Sidon var full av biler på vei mot Beirut i den største utvandringen siden 2006.
Libanons helsedepartement sa at streikene drepte 558 mennesker, inkludert 50 barn og 94 kvinner, og såret 1645 mennesker – en svimlende én-dagers tall for et land som fortsatt sliter etter et dødelig angrep på kommunikasjonsenheter forrige uke.
I en innspilt melding oppfordret Israels statsminister Benjamin Netanyahu libanesiske sivile til å følge israelske oppfordringer om å evakuere, og sa «ta denne advarselen på alvor».
«Vennligst kom deg unna skaden nå,» sa Netanyahu. «Når operasjonen vår er ferdig, kan du komme trygt tilbake til hjemmene dine.»
Israels militærtalsmann, kontreadm. Daniel Hagari, sa at hæren vil gjøre «alt som er nødvendig» for å presse Hizbollah fra Libanons grense til Israel.
Hagari hevdet mandagens omfattende luftangrep hadde påført Hizbollah store skader. Men han ville ikke gi en tidslinje for operasjonen og sa at Israel var forberedt på å starte en bakkeinvasjon av Libanon om nødvendig.
«Vi leter ikke etter kriger. Vi prøver å fjerne truslene, sa han. «Vi vil gjøre det som er nødvendig for å oppnå dette oppdraget.»
Hagari sa at Hizbollah har skutt opp rundt 9000 raketter og droner inn i Israel siden oktober i fjor, inkludert 250 bare på mandag.
Militæret sa at israelske krigsfly traff 1600 Hizbollah-mål mandag, og ødela kryssermissiler, lang- og kortdistanseraketter og angrepsdroner.
Talsmannen sa at mange var gjemt i boligområder, og viste bilder av det han sa var våpen skjult i private hjem.
«Hizbollah har gjort Sør-Libanon til en krigssone,» sa han på en pressekonferanse.
Israel anslår at Hizbollah har rundt 150 000 raketter og missiler, inkludert guidede missiler og langdistanseprosjektiler som kan angripe hvor som helst i Israel.
Tidligere mandag kveld sa det israelske militæret at de hadde utført et målrettet angrep i Beirut. Det ga ikke detaljer. Libanons statlige nasjonale nyhetsbyrå rapporterte at tre missiler traff Beir al-Abed-området i Sør-Beirut.
Hizbollahs Al-Manar TV sa at seks personer var såret.
Den libanesiske helseministeren Firass Abiad sa at de tidligere streikene rammet sykehus, medisinske sentre og ambulanser.
Regjeringen beordret skoler og universiteter til å stenge over det meste av landet og begynte å forberede tilfluktsrom for de fordrevne.
Noen streiker rammet boligområder i sør og den østlige Bekaa-dalen. Den ene traff et skogsområde så langt unna som Byblos, mer enn 80 mil fra grensen nord for Beirut.
Israel sa at de utvider luftangrepene til å omfatte områder i dalen langs Libanons østlige grense til Syria.
Hizbollah har lenge hatt en etablert tilstedeværelse i dalen, hvor gruppen ble grunnlagt i 1982 med hjelp fra Irans revolusjonsgarde i kjølvannet av Israels invasjon og okkupasjon av Libanon.
Israels militærsjef, generalløytnant Herzi Halevi, sa at Israel forbereder sine «neste faser» av operasjoner mot Hizbollah, og at luftangrepene deres var «proaktive», rettet mot Hizbollahs infrastruktur bygget i løpet av de siste 20 årene.
Halevi sa at målet var å la fordrevne israelere vende tilbake til sine hjem i Nord-Israel.
I mellomtiden sa Hizbollah at de skjøt dusinvis av raketter mot Israel, inkludert militærbaser. Den målrettet også for en andre dag fasilitetene til forsvarsfirmaet Rafael, med hovedkontor i Haifa.
Evakueringsadvarslene var de første i sitt slag på nesten et år med jevnt eskalerende konflikt og kom etter en spesielt kraftig skuddveksling søndag.
Hizbollah skjøt opp rundt 150 raketter, missiler og droner inn i Nord-Israel som gjengjeldelse for angrep som drepte en toppsjef og dusinvis av jagerfly.
De økende angrepene og motangrepene har skapt frykt for total krig, selv når Israel kjemper mot Hamas i Gaza og prøver å forhandle om løslatelse av mange gisler tatt i Hamas’ angrep 7. oktober.
Hizbollah har lovet å fortsette sine angrep i solidaritet med Hamas, en annen Iran-støttet terrorgruppe.
En talskvinne for president Joe Biden sa at administrasjonen var bekymret for hva som skjer mellom Israel og Hizbollah i Libanon og insisterte på at å få til en våpenhvileavtale mellom Israel og Gaza var nøkkelen til å lette spenningen i regionen.
«Det er i alles interesse å løse det raskt og diplomatisk,» sa pressesekretær i Det hvite hus Karine Jean-Pierre til journalister som reiser med Biden til New York, hvor han skal holde sin siste tale til FNs generalforsamling tirsdag.
En tjenestemann i utenriksdepartementet, som snakket med journalister på betingelse av anonymitet for å diskutere den private diplomatiske innsatsen, sa at USA og en rekke andre land var opptatt av å presentere en «avkjøringsrampe» for både Israel og Hizbollah for å redusere spenningen og forhindre en all- ut krig.
USA har «konkrete ideer» for å gjenopprette roen som de vil presentere for allierte og partnere på denne ukens FNs generalforsamling, sa tjenestemannen.
Han ville ikke gi detaljer om hva de «konkrete ideene» var fordi han sa at de ennå ikke hadde blitt presentert for allierte og partnere for det han kalte en «stresstest» for deres sannsynlighet for suksess.
FNs fredsbevarende styrker i Sør-Libanon nær den israelske grensen har i mellomtiden stoppet patruljene sine og oppholder seg i basene deres «gitt omfanget av skuddvekslinger», sa en FN-talsmann.
Stéphane Dujarric fortalte journalister at FNs generalsekretær António Guterres var «skremt» over den eskalerende volden og det store antallet sivile ofre som ble rapportert i Libanon.
Mandagens dødstall overgikk langt tallet fra Beiruts ødeleggende havneeksplosjon i 2020, da hundrevis av tonn ammoniumnitrat lagret i et lager detonerte, og drepte minst 218 mennesker og såret mer enn 6000.
Det libanesiske helsedepartementet ba sykehus i Sør-Libanon og den østlige Bekaa-dalen om å utsette ikke-hasteoperasjoner for å behandle mennesker såret av «Israels ekspanderende aggresjon på Libanon».
Mandag mottok innbyggerne tekstmeldinger med følgende tekst: «Hvis du er i en bygning som huser våpen for Hizbollah, flytt bort fra landsbyen inntil videre,» rapporterte libanesiske medier.
Libanons informasjonsminister, Ziad Makary, sa at kontoret hans i Beirut hadde mottatt en innspilt melding som ba folk forlate bygningen.
«Dette kommer innenfor rammen av den psykologiske krigen implementert av fienden,» sa Makary, og oppfordret folk «til ikke å gi saken mer oppmerksomhet enn den fortjener.»
Samfunn på begge sider av grensen har stort sett tømt på grunn av de nesten daglige skuddvekslingene.
Israel har anklaget Hizbollah for å forvandle hele samfunn i sør til terrorbaser, med skjulte rakettoppskytere og annen infrastruktur.
Det kan få det israelske militæret til å gjennomføre en spesielt tung bombekampanje, selv om ingen bakkestyrker rykker inn.
Et israelsk luftangrep på en forstad til Beirut på fredag drepte en øverste militærsjef i Hizbollah og mer enn et dusin jagerfly, samt dusinvis av sivile, inkludert kvinner og barn.
Forrige uke eksploderte tusenvis av kommunikasjonsenheter, hovedsakelig brukt av Hizbollah-medlemmer, i forskjellige deler av Libanon, og drepte 39 mennesker og såret nesten 3000, mange av dem sivile.
Libanon ga Israel skylden, men Israel bekreftet eller avkreftet ansvar.
Hizbollah begynte å skyte inn i Israel en dag etter angrepet 7. oktober, i det de sa var et forsøk på å fastsette israelske styrker for å hjelpe palestinske krigere i Gaza.
Israel har gjengjeldt med luftangrep, og konflikten har stadig intensivert.
Hizbollah har sagt at de vil fortsette angrepene til det er våpenhvile i Gaza, men det virker stadig mer unnvikende etter hvert som krigen nærmer seg årsdagen.
Hamas-ledede terrorister stormet inn i det sørlige Israel 7. oktober, og drepte rundt 1200 mennesker, hovedsakelig sivile, og bortførte rundt 250.
Rundt 100 fanger er fortsatt holdt i Gaza, hvorav en tredjedel antas å være døde, etter at de fleste av resten ble løslatt under en ukelang våpenhvile i november.
Israels offensiv har drept over 41 000 palestinere, ifølge Gazas helsedepartement, som ikke skiller mellom sivile og krigere.
Det står at kvinner og barn utgjør litt over halvparten av de drepte.
Israel sier de har drept over 17.000 terrorister, uten å fremlegge bevis.
