Ettersom bevis fortsetter å bygge på at den ulykkelige Biden-administrasjonen ikke kunne avsluttes raskt nok, er det også bevis på at det første Trump-presidentskapet med sterk vekst og lav inflasjon før COVID ikke vil komme tilbake umiddelbart.
Det er signalet vi får fra obligasjonsmarkedet: Muligheten for at den skattemessige tidsinnstilte utgiftsbomben som Joe Biden og hans undersåtter har plantet, er klar til å eksplodere akkurat i tide til at Trump tiltrer.
Det meste av finanslære er for besatt av aksjeindekser til å sette pris på obligasjonsmarkedets advarselstegn.
Aksjekursene har sin plass, selvfølgelig.
Når investorer hoper seg inn i aksjer slik de har gjort siden Trumps valg – inntil nylig, det vil si – er det en indikasjon på at mange satser på at hans politikk med lavere skatter og mindre regulering vil føre til høyere bedriftsinntekter og BNP-vekst.
For pengene mine gir obligasjonsmarkedene et mer nøyaktig vindu inn i underliggende sprekker som kan føre til alvorlig finanspolitisk nød i fremtiden.
Husk at Dow nådde rekordhøyder på slutten av 2007 akkurat da utlånsmarkedene begynte å blinke med de første varseltegnene på finanskrisen i 2008.
Og det er bare ett eksempel på obligasjoner som avslører et problem lenge før resten av finansverdenen hadde en anelse.
Jeg sier ikke at vi er på vei mot en 2008-lignende finansiell kollaps.
For det første er alle kollapser forskjellige.
Men obligasjoner signaliserer absolutt problemer fremover.
Den beste målestokken på dette er prisen på den 10-årige obligasjonen som statskassen utsteder for å finansiere mye av den føderale gjelden. Smarte handelsmenn følger den for tegn på økonomisk nød fordi forbrukerrenter – som boliglån – er priset av renten, eller «avkastning».
Obligasjonskursene beveger seg i motsatt retning av avkastningen.
Og siden begynnelsen av desember har prisene på 10-årene gått ned mens avkastningen har økt betydelig, mer enn 10 %.
Når dette skjer, er det et tegn på problemer i vente.
Kanskje Fed-formann Jerome Powell ikke helt har erobret inflasjonen, noe som spiser på obligasjonsavkastningen.
Handelsmenn krever lavere priser (høyere avkastning) for å låne pengene sine til onkel Sam.
Plaget regningsbetaler
Kanskje mer urovekkende er det at bølgende underskudd som vi har sett i løpet av Biden-årene betyr at regjeringen i økende grad ikke kan betale regningene sine.
Når underskudd eksploderer, vil statskassen måtte utstede mer gjeld til de lavere prisene og høyere avkastning for å tiltrekke seg nok kjøpere.
Enda verre er at på et tidspunkt kan disse kjøperne – spesielt utenlandske motstandere som kineserne som i økende grad finansierer vår store – trappe ned betydelig på obligasjonskjøpene.
Resultatet kan bli katastrofalt, med avkastninger som skyter i været, forårsake en resesjon eller enda verre.
Det er alarmklokkene obligasjonsmarkedet ringer, og årsaken til det nylige salg av aksjer.
Trump er ikke engang i embetet, og kritikerne hans gir ham allerede skylden for situasjonen som utspiller seg.
De sier at skattekuttene hans vil øke underskuddet; hans planlagte bruk av tariffer for å lage handelsavtaler skremmer obligasjonshandlere – fordi tariffer er iboende inflasjonsfremmende siden de øker varekostnadene.
Ditto for hans utvisning av udokumenterte romvesener, siden det vil redusere tilgangen på folk som ønsker å jobbe billig.
Men handelsmenn forteller meg at den overordnede bekymringen helt klart er Bidens sløsende og ville utgifter drevet av hans besettelse av å være mer transformasjonsmessig venstreorientert enn hans tidligere sjef, Barack Obama.
Ja, selv i nederlag, sier handelsmenn, fortsetter Biden å bruke som en mann på et oppdrag, tilsynelatende uvitende om den potensielle finanspolitiske klippekatastrofen det kan skape.
Den amerikanske regjeringen kjører på regnskapsårsbasis, som begynner 1. oktober.
Bare i november hadde den føderale regjeringen et underskudd på 366,8 milliarder dollar – nesten 20 % høyere enn på samme tid i fjor.
Forbløffende, siden økonomien vokser og skatteinntektene bør være sterke nok til å presse underskuddene ned.
Gjelden er nå på 36 billioner dollar, skumle 123 % av hele vårt BNP og vokser.
Budsjettunderskuddet – som gir næring til gjeldsoverstadiet – stiger til nærmere 2 billioner dollar det kommende året.
Til sammenligning, i Trumps første periode, var hans siste pre-COVID-underskudd rundt 980 milliarder dollar.
Larry McDonald, en tidligere obligasjonshandler fra Lehman Brothers og forfatter av den innflytelsesrike Bear Traps Report, beskriver i skremmende detaljer Bidens bortreise-«gave» til Trump.
Ja, all den tilgivelsen av studielån, subsidier til grønn energi, utdelinger til migranter, dyre pengebruk som den feil navngitte inflasjonsreduksjonsloven og våpen til Ukraina går opp.
I følge McDonald har Biden økt utgiftene sine når han er i ferd med å forlate kontoret.
Mellom 1. oktober og Trumps tiltredelse i januar, er Bidenistas på vei til å bruke 2 billioner dollar, eller 30 %, av det årlige budsjettet de foreslo.
«Trump må kutte utgifter resten av året for å holde seg innenfor rammene av det tildelte budsjettet,» sier han.
Fox-kollegaen min, tidligere Trump-økonområdgiver Larry Kudlow, er optimist.
Han mener Trumps frie markedspolitikk med lave skatter og mindre regulering faktisk vil stimulere økonomiens økonomiske vekst og øke skatteinntektene.
Trump vil bruke tariffer strategisk for å få et forsprang i global handel.
«DOGE-brødrene», Elon Musk og Vivek Ramaswamy, vil ta en øks for den føderale oppblåstheten og blidgjøre de såkalte «obligasjonsvåkne» – handelsmenn hvis salgspress ofte bringer offentlige brukere til fornuft.
La oss håpe Kudlow har rett.
Så langt kjøper ikke obligasjonsvaktene det.
Faktisk ser det ut til at de akkurat har begynt.
