Den første? Det var sannsynligvis Carl Braun, født i Brooklyn, som ledet byen i scoringen som sophomore og junior ved Adelphi Academy i Bay Ridge før familien flyttet til Garden City. Som senior ledet han Long Island i scoring også. Han prøvde å være baseballspiller en stund etter å ha spilt i Colgate. Så husket han basketball.
«Så,» fortalte han meg i 2005, «fant jeg Knicks. Og det var magi, alt sammen.»
Braun var den første New York-ungen som vokste opp til å spille hovedrollen for Knicks. Han ble med på laget i dets andre sesong, satt ute to år mens han var i hæren, og i 1952 kom han tilbake for å bli en fem ganger All-Star. Knicks kom seg til NBA-finalen det første året, og falt deretter i noen vanskelige tider, men Braun var den største grunnen – noen ganger den eneste grunnen – til at fansen tok veien til Garden eller 69th Regiment Armory.
En av de hardbarkede lojalistene var en gutt fra Manhattan som levde og døde sammen med Knicks i disse årene og alltid holdt øynene fast på nr. 4.
