Julian Assange, grunnleggeren av varslere mediegruppen WikiLeaks, sa til europeiske lovgivere tirsdag at hans erkjennelse om skyldig på spionasjeanklager fra USA var nødvendig fordi juridiske og politiske anstrengelser for å beskytte hans frihet ikke var tilstrekkelige.
«Jeg valgte til slutt frihet fremfor en urealiserbar rettferdighet,» sa Assange i sine første offentlige kommentarer siden han ble løslatt fra fengselet.
Assange, 53, returnerte til hjemlandet Australia i juni etter at det ble inngått en avtale om løslatelse som førte til at han erkjente seg skyldig i brudd på amerikansk spionasjelov, og avsluttet en 14 år lang britisk lovlig reise.
«Jeg er fri i dag etter år med fengsling fordi jeg erkjente straffskyld for journalistikk, erkjente straffskyld for å søke informasjon fra kilder, jeg erkjente skyld for å ha innhentet informasjon fra en kilde og jeg erkjente straffskyld for å informere offentligheten,» la han til.
Assange talte til komiteen for juridiske anliggender og menneskerettigheter ved Europarådet, den internasjonale organisasjonen som er mest kjent for sin menneskerettighetskonvensjon.
En rapport fra Europarådets parlamentariske forsamling konkluderte med at Assange var en politisk fange og ba Storbritannia om å undersøke om han hadde blitt utsatt for umenneskelig behandling.
Kledd i en svart dress med et vinrødt slips og iført et lett hvitt skjegg satt Assange mellom kona Stella og WikiLeaks’ redaktør Kristinn Hrafnsson og leste opp sine innledende bemerkninger fra ark.
«Jeg er ennå ikke fullt utstyrt til å snakke om det jeg har utholdt,» sa han og la til: «Isolasjonen har tatt sitt toll som jeg prøver å slappe av.»
Kona hans, som han giftet seg med mens han satt i fengsel i London, sa i forrige måned at han ville trenge litt tid for å gjenvinne helsen og forstanden etter sin lange fengsling, samt å være sammen med deres to barn som han aldri hadde sett utenfor et fengsel.
De mest kontroversielle lekkasjene fra WikiLeaks inneholdt klassifiserte amerikanske militærdokumenter og videoer fra krigene i Irak og Afghanistan på begynnelsen til midten av 2000-tallet som den sa fremhevet problemer som misbruk av fanger i amerikansk varetekt, menneskerettighetsbrudd og sivile dødsfall.
Amerikanske myndigheter sa at lekkasjene var hensynsløse, skadet nasjonal sikkerhet og satt agenters liv i fare.
