KJÆRE ABBY: Jeg er en enslig pensjonert bestefar på Sørlandet. Datteren min, 50, har koblet vognen til en alkoholiker. Hun går rundt avløpet og går ned med ham.
Mine barnebarn er voksne og spredt rundt i landet. De er late og ingen av dem har full jobb. Vi pleide å holde dem om sommeren til midten av tenårene. Nå hører jeg ikke fra dem med mindre jeg ringer, og så er det bare en haug med ett-ords svar – «Bra», «OK» og «Ja.»
Datteren min har ingen pensjonssparing eller selskapets pensjonsordning. Hun ringer heller ikke. Hun bor fire timer unna. Jeg er sikker på at mitt hjem, eiendom og eiendeler er deres planlagte pensjonskontoer. Alt jeg trenger å gjøre er å dø. Jeg jobbet hele livet mitt, spenner over et par fulle karrierer, og jeg skylder ingenting til noen. Jeg har visjoner om at eiendelene mine blir ødelagt av et par alkoholikere eller solgt for raske penger.
Jeg har bestemt at eiendommen min vil bli donert til min favoritt veldedighet, en verdifull sak hvor det virkelig vil bety noe for folk som bryr seg. Bør jeg gi beskjed til datteren min og barnebarna nå, slik at de har en mulighet til å endre kurs og forberede seg, eller la dem bli overrasket etter at de ikke går i begravelsen min? — SKUFFET BESTEFAR I FLORIDA
KJÆRE BESTEFAR: Jeg vil anta at du har skrevet avgjørelsen din og at advokaten din er klar over det. Datteren din bør informeres, i forbindelse med forhåndsplanlegging, hvem som skal utføre testamentet ditt, hva slags begravelse eller minnesmerke du har tenkt å ha, hvor du har ordnet begravelse og hvordan du vil disponere eiendelene dine.
Hvis du er bekymret for at det skal utarte til en ubehagelig samtale, spør advokaten din om å tjene som en buffer og gjøre det for deg. Jeg garanterer at det ordet vil nå barnebarna dine som en ild i tørt gress.
KJÆRE ABBY: Jeg møtte nylig en mann som, selv om han ba meg sette meg ned og ta en kaffe med ham, så sa at han ikke var ekteskaps- eller datingsinnet. Jeg bestemte meg for å unngå ham, og jeg prøver å kvitte meg med ham, men det er vanskelig fordi jeg føler meg tiltrukket av ham.
Sist jeg så ham, satte jeg meg ned med ham, og han ba om å få holde meg i hånden. Jeg forstår at i dating kan vi finne ut at vi ikke skal gifte oss, men vi har ikke engang datet ennå! Jeg antar at jeg setter pris på at han innrømmer at han allerede vet at han ikke liker meg nok til å gifte seg med meg, men hvorfor be om å få holde meg i hånden da? Hvorfor be meg sette meg ned for kaffe?
Det er vanskelig å møte menn der jeg bor, og det er lenge siden jeg var i et seriøst forhold. Å møte noen som virker som en god fangst og deretter bli fortalt at dette er opprørende. Spiller han vanskelig å få? — BLANDEDE MELDINGER I PENNSYLVANIA
KJÆRE BLANDEDE MELDINGER: Jeg skulle ønske at når han ba om hånden din (men ikke i ekteskapet) hadde du spurt ham om han hadde tenkt å lese håndflaten din. Jeg er enig i at han sender deg blandede meldinger. Imidlertid kan bare én person svare på dine legitime spørsmål, og den personen er ham.
Dear Abby er skrevet av Abigail Van Buren, også kjent som Jeanne Phillips, og ble grunnlagt av moren hennes, Pauline Phillips. Kontakt Dear Abby på http://www.DearAbby.com eller PO Box 69440, Los Angeles, CA 90069.
