KJÆRE ABBY: Min beste venn gjennom mer enn 10 år, «Ian,» spøkte meg! Vi pleide å snakke om alt – koner, barn, jobber. Vi tilbrakte timer sammen og hjalp hverandre med å løse problemene våre. Han visste mer om meg enn min kone. Uten forklaring sluttet han å svare på tekstmeldinger og meldinger og ignorerer anropene mine. Jeg har forsonet meg med dette og slettet ham fra mine sosiale medier og sosiale kretser. Det har gått to år nå.
Problemet er min kone. Alle andre i familien min har fjernet ham fra sine sosiale kretser. Men min kone har kontakt med ham. Så vidt jeg visste var de kun bekjente. Men nå kommenterer de hverandres innlegg og spiller nettspill sammen. Da Ian spøkte meg, spurte min kone om hun skulle slutte å spille online med ham. Jeg svarte: «Du er en stor jente. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg håper du tar det smarte valget.» Vel, hun tok ikke det smarte valget, eller det lojale.
Nylig giftet en av Ians døtre seg, og det var da jeg fant ut at Ian og min kone drev med mer enn bare spill – de kommuniserte fortsatt på nettet. Min kone svarte ikke da jeg spurte henne hvorfor hun fortsatt var i kontakt med ham. Jeg er ikke sikker på hva de neste trinnene mine bør være. Jeg kan ikke tro at partneren min ville velge å forbli i kontakt med noen som såret meg så hardt. Jeg er også bekymret for hva Ian kan si til min kone, fordi vi pleide å snakke om ekteskapelige problemer vi hadde med konene våre. Hjelp! — UROLIG I CANADA
KJÆRE urolig: Da du uttrykte til din kone at hun var en stor jente og du ikke brydde deg om hun opprettholdt et forhold til Ian, så hun det som tillatelse. Fortalte du henne hvor dypt du ble såret da Ian spøkte deg? Hvis du ikke har det, er det på tide at du gjør det. Jeg kan ikke forutsi hvordan hun vil reagere, men hvis hun bryr seg om følelsene dine, kan hun slutte å spille spill med din tidligere venn. (Jeg kan ikke la være å lure på om hun vet hvorfor Ian kuttet bånd med deg så brått. Har du spurt henne?)
KJÆRE ABBY: For et år siden ble jeg alvorlig syk. Jeg tilbrakte lang tid på sykehuset og 20 dager på rehabilitering og lærte å gå igjen. Datteren min sa til meg at jeg skulle bo på et sykehjem og gi opp å gå. Da jeg nektet, stormet hun ut og har ikke snakket med meg siden. Jeg er på bena igjen nå, tilbake på jobb på heltid, går med stokk. Jeg klarer ikke helt å tilgi henne for det, for jeg trengte henne så sårt. Hvordan løser jeg dette? — SKUFFET MAMMA I TENNESSEE
KJÆRE MAMMA: Hvorfor har jeg følelsen av at det er fakta du kan ha utelatt fra brevet ditt? Dette skjedde selvfølgelig ikke helt av det blå. Din datters reaksjon på at du ønsker å leve selvstendig er bisarr, med mindre hun var redd hun kanskje måtte ta seg av deg. Det ser ut til at du har oppdratt en datter som mangler karakter og medfølelse. Løs dette ved å gå din egen vei (bokstavelig talt) og få støtte fra mennesker som er i stand til å bry seg om deg.
Dear Abby er skrevet av Abigail Van Buren, også kjent som Jeanne Phillips, og ble grunnlagt av moren hennes, Pauline Phillips. Kontakt Dear Abby på www.DearAbby.com eller PO Box 69440, Los Angeles, CA 90069.
