KJÆRE ABBY: Søsteren min ble nylig veldig syk og måtte ligge på sykehus i fire dager. Da jeg ringte og fortalte datteren vår, var hun bekymret og støttende. Så ringte jeg sønnen vår «Isak» og la igjen en melding om å ringe meg fordi det var viktig. Han ringte ikke tilbake.
Et par dager senere la mannen min igjen en melding som Isaac skulle ringe. Han sendte oss endelig et bilde av seg selv og familien i Disneyland i California. Han var på ferie med kona og to barn og ville ikke bli plaget. Etter at han kom tilbake, ventet han noen dager med å ringe meg.
Jeg er såret og skuffet over Isak. Vi bor i Texas, og de drar til Disneyland tre eller fire ganger i året. Jeg tror Isaac burde ha brukt fem minutter på å ringe meg tilbake slik at jeg kunne fortelle ham om situasjonen med tanten hans. På grunn av dette føler jeg meg ikke lenger like nær sønnen min. Faktisk føler jeg at jeg er veldig uviktig for ham. Tar jeg feil av å være trist og skuffet? Er det vanlig at nære pårørende ikke svarer når de er på ferie? Søsteren min er nå i bedring, men sykdommen hennes har tæret på henne. — DILLUSJONERT I TEXAS
KJÆRE DILLUSJONERT: For en frekk oppvåkning du hadde. At du er såret og skuffet er forståelig. Har du hatt for vane å ringe sønnen din på ubeleilige tidspunkter? Jeg kan ikke komme på en annen grunn til at han ville unnlate å svare på din presserende forespørsel om å snakke med ham.
Sønnen din ser ut til å være selvsentrert og følelsesmessig distansert fra deg og familien. Hvis dette er første gang du legger merke til det, vær oppmerksom på det. Hvis du trenger et støttesystem når du og mannen din blir eldre, gjør det ikke ta det for gitt at Isak vil være der for deg.
KJÆRE ABBY: Jeg er en 61 år gammel kvinne som fortsatt jobber fulltid. Mannen min er 65 og pensjonert. Dessverre har han alvorlige ryggproblemer som hindrer ham i å gjøre mye. Han klarer ikke å gå eller sykle lange avstander eller til og med sove godt om natten.
Når jeg kommer hjem fra jobb lager jeg middag og rydder opp, men da sover han i stua, og jeg klarer ikke å underholde meg selv. Han styrer TV-en, og jeg sitter fast og ser på gamle programmer fra 50- og 60-tallet. Jeg føler meg så isolert. Vi kan ikke gå noe sted eller gjøre noe. Jeg er den mest ensomme gifte kvinnen jeg kjenner.
Mannen min er for tiden god og snill, men han blir lettere frustrert over alt. Bør jeg bli eller gå? — VAFFLING I WEST VIRGINIA
KJÆRE VAFFLING: Der du bør gå er rett til en butikk som selger fjernsynsapparater. Kjøp en til deg selv og plasser den i et rom mannen din ikke sover i. Dette burde løse en del av problemet ditt. Når det gjelder mannens økende grad av frustrasjon, bør dette diskuteres med legen hans. Ingen av dere er på et spesielt lykkelig sted akkurat nå, men dette kan være et skritt i riktig retning.
Dear Abby er skrevet av Abigail Van Buren, også kjent som Jeanne Phillips, og ble grunnlagt av moren hennes, Pauline Phillips. Kontakt Dear Abby på http://www.DearAbby.com eller PO Box 69440, Los Angeles, CA 90069.
