En tekstutveksling mellom to medarbeidere har gått viralt, og avslører hvor få grenser noen mennesker har når det kommer til jobb.
Det pleide å være slik at når du var ferdig med arbeidet, forlot du bygningen og du var ferdig for dagen, og med mindre noen ønsket å ringe fasttelefonen din, var du ikke kontaktbar.
I disse dager kan folk ringe, facetime, sende tekstmeldinger eller til og med gli inn i direktemeldingene dine på sosiale medier, noe som gjør det stadig vanskeligere å opprettholde grenser.
Australske ansatte vant nylig retten til å ignorere jobbmeldinger og anrop utenfor arbeidstiden, innenfor rimelighetens grenser og avhengig av deres rolle og forventninger.
Det er imidlertid fortsatt uklart om hva som er akseptabelt eller uakseptabelt fra en medarbeider, og en kvinnes tekstutveksling har bevist det.
Kait, 25, en detaljarbeider fra USA, la ut en serie skjermbilder på X som avslørte de bisarre meldingene hennes kollega hadde sendt henne.
«Jeg gjorde den feilen å låne en kollega penger, og nå har det vært uavbrutt å be om penger, skyss og mat. Ingen i ledelsen vil gjøre noe med det, sa hun.
Tekstutvekslingen startet med at kollegaen ba om å få låne 7 dollar og Kait sendte henne pengene.
Så fortsatte forespørslene å komme.
«Kan du låne meg $10 eller $15, så betaler jeg deg tilbake mandag og $7,» står det i en melding.
Da Kait svarte: «Jeg har bare $3 på navnet mitt akkurat nå», ga ikke kollegaen etter og foreslo en ny avtale.
«Kunne jeg få $3 jeg sendte tilbake til deg på lørdag? Pluss $7,» spurte hun.
Arbeideren la også ut en rekke andre tekstmeldinger hun hadde fått fra kollegaen, som inkluderte at hun ba om ulike heiser, mer penger og ba Kait kjøpe snacks til henne som melk eller en Dr. Pepper.
Tweeten har blitt sett over 28 millioner ganger, og Kait, som ikke forventet at tråden skulle blåse opp så mye, tilbød ytterligere kontekst rundt meldingene.
Hun sa at kollegaen har gjort dette med alle ansatte på stedet de har jobbet. Folk har blokkert henne, men noen hevder at hun finner dem på sosiale medieplattformer for å fortsette å sende meldinger.
«En vanlig kunde når de kommer inn nå spør om hun jobber for øyeblikket, hvis hun er det så drar de umiddelbart fordi hun brukte dem til dagligvarepenger og aldri betalte tilbake, men fortsatte å be om flere turer eller mer penger,» hevdet hun.
Hun sa også at hun til sammen bare hadde gitt kollegaen sin maks 15 dollar, men hun var lei av de «ubarmhjertige» meldingene som ba om penger, mat og heis.
Det kan høres ut som et bisarrt og veldig spesifikt scenario, men rekrutteringsekspert Roxanne Calder sa til news.com.au at denne typen personlige tekster mellom medarbeidere stadig skaper problemer på arbeidsplassen.
«Grensene er uklare,» forklarte hun
Calder sa at når personlige tekstmeldinger blir et problem på arbeidsplassen, er det virkelig «vanskelig» å navigere som sjef fordi du ikke vil overskride.
«Jeg har måttet forholde meg til det mye. Jeg prøver å holde meg unna, men hvis jeg må engasjere meg, gir jeg råd på avstand. Jeg prøver å gi personlig råd, men i en profesjonell setting gjør jeg det virkelig nøytralt, sa hun.
Calder understreket at hvis en ansatt kom til henne over en personlig tekstmelding fra en kollega, ville hun ha et «ansvar» som leder for å prøve å løse problemet.
«Personlig vil jeg si at jeg ikke syntes det var passende, og jeg ville forklare konsekvensene og forklare den emosjonelle siden av det,» sa hun.
Rekrutteringseksperten påpekte også at deling av tekstmeldinger mellom en medarbeider og deg selv på nettet kan føre til vonde følelser og spenninger på arbeidsplassen.
«Av følelsesmessige årsaker synes jeg ikke det er rettferdig eller riktig,» sa hun.
Calder sa at det ikke bare er tekstmeldinger som fører til upassende chatter mellom medarbeidere; hun ser den samme oppførselen i Zoom-møter.
«Når du er i et møte ansikt til ansikt og det er en gruppe på 20 personer, gir du ikke en lapp til kollegaen din eller skriver «for en idiot» når sjefen din sier noe du er uenig i fordi han kommer til å se det, sa hun.
«Når du er i nettmøter, sender folk meldinger til hverandre bakover og fremover og sier alle slags ting, og det gjelder nå å sende tekstmeldinger til hverandre.»
Til tross for at det å stadig sende meldinger til våre medarbeidere har blitt normalt, ble folk skandalisert av tekstene som Kait delte.
En person kalte dem «rare», en annen kalte dem «gale», mens en annen hevdet at tekstene var intet mindre enn «ville».
Mer interessant er det imidlertid at folk på nett var delt om hvorvidt ledelsen burde engasjere seg eller om dette var et personlig problem som Kait trengte å løse selv.
Selv om teknologi har vært en del av vårt arbeidsliv i flere tiår, er folk delt i hvor arbeid og personlige problemer begynner og slutter.
«Dette høres ut som trakassering for meg. Jeg ville tatt kontakt med HR,» rådet en.
«Blokker henne og late som hun ikke eksisterer på jobben. Du vil sannsynligvis ikke få noe du låner henne tilbake, og det er bokstavelig talt null fordeler ved å være hyggelig mot en person som dette, sa en annen.
«Jeg kan ikke tro at folk som dette finnes, men ledelsen din som ikke gjør noe er direkte fiendtlig. Medarbeiderne dine må slå seg sammen om dette, og du må fortelle dem om kunden.
«Ledelsen kan ikke gjøre noe,» hevdet noen andre.
«Hva skal ledelsen gjøre i denne situasjonen? Går jeg glipp av noe? Noen fra verkene mine ber om penger. Jeg låner det ut til dem. De betaler meg ikke tilbake … nå er det andres problem?» skrev en annen.
«Jeg jobber i ledelsen og barnehagen s–t folk kommer til meg med er gale. Det er helt patetisk hvordan voksne trenger å løpe til ledelsen for å ordne opp i deres helt trivielle private s–t. Jeg ville sparket hvert eneste av disse barna hvis jeg kunne,” raste en.
«Jeg tenkte det samme. Hvordan er denne ledelsens problem? Det er et personlig problem. Hva skal de gjøre?» spurte en annen.
