OSLO, Norge (AP) – Venezuelas opposisjonsleder María Corina Machados datter tok imot Nobels fredspris i Norge på sin mors vegne onsdag, og sa i en tale skrevet av Machado at Venezuela viser verden «vi må være villige til å kjempe for frihet».
Machado har vært i skjul og har ikke blitt sett offentlig siden 9. januar, da hun ble kortvarig internert etter å ha sluttet seg til støttespillere i en protest i Caracas, Venezuelas hovedstad.
Jørgen Watne Frydnes, leder av Den Norske Nobelkomiteen, sa til prisutdelingen at «María Corina Machado har gjort alt i hennes makt for å kunne delta på seremonien her i dag – en reise i en ekstrem faresituasjon.»
«Selv om hun ikke vil være i stand til å nå denne seremonien og dagens hendelser, er vi dypt glade for å bekrefte at hun er trygg, og at hun vil være med oss her i Oslo,» sa han til applaus.
Datteren hennes, Ana Corina Sosa, tok imot prisen i hennes sted.
«Hun ønsker å leve i et fritt Venezuela, og hun vil aldri gi opp det formålet,» sa hun. «Det er derfor vi alle vet, og jeg vet, at hun snart vil være tilbake i Venezuela.»
Machado sa i et lydopptak av en telefonsamtale publisert på Nobels nettsted at mange mennesker hadde «risikert livet» for at hun skulle komme til Oslo.
«Jeg er veldig takknemlig for dem, og dette er et mål på hva denne anerkjennelsen betyr for det venezuelanske folket,» sa hun, før hun indikerte at hun var i ferd med å gå om bord på et fly.
Machado sa at «siden dette er en pris for alle venezuelanere, tror jeg at den vil bli mottatt av dem. Og så snart jeg kommer, vil jeg kunne omfavne hele familien min og barna mine som jeg ikke har sett på to år og så mange venezuelanere, nordmenn som jeg vet som deler vår kamp og vår kamp.»
Vis solidaritet
Fremtredende latinamerikanske skikkelser deltok onsdag i et signal om solidaritet med Machado, inkludert Argentinas president Javier Milei, Ecuadorias president Daniel Noboa, Panamas president José Raúl Mulino og Paraguays president Santiago Peña.
Den 58 år gamle Machados seier for sin kamp for å oppnå en demokratisk overgang i sin søramerikanske nasjon ble annonsert 10. oktober. Watne Frydnes sa at «Venezuela har utviklet seg til en brutal autoritær stat», og han beskrev Machado som «et av de mest ekstraordinære eksemplene på sivilt mot i nyere latinamerikansk historie».
Machado vant et primærvalg i opposisjonen og hadde til hensikt å utfordre president Nicolás Maduro i fjorårets presidentvalg, men regjeringen hindret henne i å stille til valg. Den pensjonerte diplomaten Edmundo González tok hennes plass.
Foran valget 28. juli 2024 var det utbredt undertrykkelse, inkludert diskvalifikasjoner, arrestasjoner og menneskerettighetsbrudd.
Dette økte etter at landets nasjonale valgråd, som er stablet med Maduro-lojalister, erklærte den sittende som vinneren.
González, som søkte asyl i Spania i fjor etter at en venezuelansk domstol utstedte en arrestordre for hans arrestasjon, deltok på onsdagens seremoni.
FNs menneskerettighetsrepresentanter og mange uavhengige rettighetsgrupper har uttrykt bekymring for situasjonen i Venezuela og bedt om at Maduro skal holdes ansvarlig for nedslaget mot dissens.
«Kamp for frihet»
«Mer enn noe annet, det vi venezuelanere kan tilby verden er lærdommen som er smidd gjennom denne lange og vanskelige reisen – at for å ha demokrati, må vi være villige til å kjempe for frihet,» sa Sosa da hun holdt foredraget skrevet for anledningen av moren hennes.
Talen refererte ikke til de nåværende spenningene mellom Washington og Caracas, ettersom USAs president Donald Trump fortsetter en militær operasjon i Karibien som har drept venezuelanere i internasjonalt farvann og truer med å angripe Venezuela. Machado har konsekvent støttet Trumps strategi overfor Venezuela.
Blant mange «helter fra denne reisen» som ble hedret i forelesningen, nevnte Sosa «lederne rundt om i verden som sluttet seg til oss og forsvarte vår sak», men utdypet ikke.
Watne Frydnes sa om autoritære ledere som Maduro at «din makt er ikke permanent. Din vold vil ikke seire over folk som reiser seg og gjør motstand.»
«Mr. Maduro, godta valgresultatet og gå av,» sa han.
Tidligere vinnere kan ikke delta
Fem tidligere Nobels fredsprisvinnere ble varetektsfengslet eller fengslet på tidspunktet for tildelingen, ifølge prisens offisielle nettsted, sist den iranske aktivisten Narges Mohammadi i 2023 og den hviterussiske menneskerettighetsadvokaten Ales Bialiatski i 2022.
De andre var Liu Xiaobo fra Kina i 2010, Aung San Suu Kyi fra Myanmar i 1991 og Carl von Ossietzky fra Tyskland i 1935.
Gustavo Tovar-Arroyo, en venezuelansk menneskerettighetsaktivist som ble tvunget til å flykte i eksil i 2012, sa at Machados støttespillere «gjorde det beste for henne å være her som hun fortjener. Men vi visste risikoen.»
Han la til at de er «skuffet over at hun ikke kan være med i seremonien, men dette er en del av det vi gjør når vi kjemper mot et diktatur, et tyranni eller et kriminell regime. Så vi er vant til det.»
