En McDonald’s i Storbritannia savnet tegn på moderne slaveri i årevis mens en menneskesmuglingsgjeng tvang ofre til å jobbe på burgerbaren samt en nærliggende brødfabrikk, ifølge en rapport.
Seks medlemmer av en familiedrevet gjeng fra Tsjekkia har blitt dømt for å ha tvunget 16 ofre til å jobbe så mange som 100 timer i uken – selv om gjengen punget ut pengene sine og brukte dem på luksusbiler, gullsmykker og eiendom, ifølge til BBC.
Ofrenes arbeidsgivere overså en rekke advarselsskilt – som at flere ansatte fikk inntektene sine sendt til samme bankkonto eller brukte de samme hjemmeadressene, heter det i rapporten.
«Det bekymrer meg virkelig at så mange røde flagg ble savnet, og at selskapene kanskje ikke gjorde nok for å beskytte sårbare arbeidere,» sa Dame Sara Thornton, den tidligere uavhengige antislaverikommissæren, til BBC.
Ni ofre ble tvunget til å jobbe på en McDonald’s i Cambridgeshire og ni jobbet på Specialty Flatbreads – et brødselskap med fabrikker som forsynte britiske supermarkeder. To av ofrene jobbet på både McDonald’s og Specialty Flatbreads.
De fleste av ofrene hadde vært hjemløse eller slitt med avhengighet mens de bodde i Tsjekkia, ifølge BBC.
Mens ofrene tjente minst en minstelønn mens de jobbet i Storbritannia, stjal gjengmedlemmene nesten all lønnen deres. De ga ofrene sine bare noen få pund om dagen og tvang dem til å leve under elendige forhold, inkludert et lekkert skur og uoppvarmet campingvogn, heter det i rapporten.
Ofrene ble gjenfanget mer enn én gang da de rømte og prøvde å komme seg hjem.
Ordningen – som varte i minst syv år – ble avsluttet i oktober 2019. Ofrene hadde varslet myndigheter i Tsjekkia, som ga informasjonen videre til den britiske politistyrken.
Ofrenes arbeidsgivere hadde oversett en rekke tegn på moderne slaveri i årevis, ifølge rapporten.
På McDonald’s-restauranten ble minst fire ofres lønn – til sammen nesten 288 000 dollar – ført inn på en enkelt konto som ble kontrollert av gjengen, heter det i rapporten.
Ofrene var ikke i stand til å snakke engelsk – så jobbsøknadene deres ble fylt ut av et av gjengmedlemmene, som til og med fikk lov til å sitte med under intervjuer som «oversetter», heter det i rapporten.
Ofrene jobbet opptil 70 og 100 timers arbeidsuker på McDonald’s. Ett offer hadde jobbet et 30-timers skift, heter det i rapporten.
Ni ofre som jobbet på brødfabrikken brukte samme hjemmeadresse i London under ansettelsesforholdet, ifølge rapporten.
Detektivsersjant Chris Acourt sa til BBC at selskapene gikk glipp av «massive muligheter» til å identifisere slaveriet og rapportere det tidligere.
Gjengen – ledet av brødrene Zdenek og Ernest Drevenak – holdt tilbake ofrenes pass og skremte dem med vold.
«Vi var redde,» sa Pavel, et av ofrene, til BBC. «Hvis vi skulle rømme og gå hjem, [Ernest Drevenak] har mange venner i byen vår, halve byen var kameratene hans.»
Gjengen «behandlet ofrene sine som husdyr» ved å mate dem akkurat nok «til å holde dem i gang,» sa Melanie Lillywhite, politibetjent i Metropolitan til BBC.
Ofrene fikk ikke bruke telefonene eller internett, snakket ikke engelsk og ble overvåket av videoovervåking.
Pavel sa at han mener McDonald’s – der noen av ofrene jobbet mellom 2015 og 2019 – burde bære noe av skylden for slaveri hans.
«Jeg føler meg delvis utnyttet av McDonald’s fordi de ikke handlet,» sa han. «Jeg trodde at hvis jeg jobbet for McDonalds, at de ville være litt mer forsiktige, at de vil legge merke til det.»
Selskapet fortalte BBC at franchisetakeren Ahmet Mustafa bare hadde blitt «eksponert for hele dybden» da han snakket med myndighetene.
McDonald’s sa at de startet et partnerskap i år med Unseen, en veldedighetsorganisasjon mot slaveri, og har «iverksatt grep» for å bedre «oppdage og avskrekke» risikoer i fremtiden.
«Sammen med våre franchisetakere vil vi spille vår rolle sammen med regjeringen, frivillige organisasjoner og det bredere samfunnet for å bidra til å bekjempe ondskapen ved moderne slaveri,» sa en talsperson for McDonald’s Storbritannia og Irland til The Post.
Ingen av supermarkedene som brukte Specialty Flatbreads som leverandør la merke til feilbehandlingen heller. Ofrene jobbet ved fabrikkene mellom 2012 og 2019.
Sainsbury’s sa at de sluttet å bruke fabrikken i 2016. De andre selskapene avsluttet partnerskapet først etter at politiet reddet ofrene i 2019.
Spesialitet Flatbreads’ direktør Andrew Charalambous fortalte BBC at han hadde støttet politiet og påtalemyndigheten.
«Fra vårt perspektiv brøt vi ikke loven på noen måte, når det er sagt, ja, kanskje du har rett i at det kanskje var visse avslørende tegn eller slike ting, men det ville ha vært for HR-avdelingen som var håndtere det i frontlinjen, sa han.
Selskapet svarte ikke på forespørsler om ytterligere kommentarer.
«Det er viktig at detaljhandelen lærer av saker som dette for å kontinuerlig styrke due diligence,» sa British Retail Consortium til BBC.
